– Tredje bok i Stephen Kings serie om "Det mørke tårn" innfrir på alle måter forventningene, og er som alle Kings romaner vanskelig å legge fra seg. Roland's Ka-tet får sitt fjerde medlem, eller han gjør comeback. De må reise i en stadig underligere ødemark, til en forfallen ruinby som på mange måter kan minne om en fremtidsversjon av en amerikansk storby. Byen er bebodd av to grupper/gjenger, begge like moralsk og psykisk forfalne som byen, og verdenen, rundt dem. Etter å ha lest første bok vet du at det slett ikke er sikkert alle vil overleve, og dette øker spenningen utover i historien. Et lite tips, kjøp bok fire før du leser ut bok tre!

– I bok nummer 3 (av 7) av "Det mørke tårn"-serien, er Kat-et samlet og fullstendiggjort. Roland, Eddie, Susannah og Jake (som ble drept i bok 1, men kommer tilbake!) går via Strålens vei for å finne Det mørke tårn, som står der de 6 strålene krysser. De passerer cyborg-voktere, en sted med bare gamlinger, en by ødelagt av kriger ingen vet hvordan ble startet og et psykotisk fjernstyrt tog. Her starter oppdraget. Reisefølget kompletteres og skilles, og i raske sceneskift følger vi de forskjellige hovedpersonene i en forgiftet fremtids-middelalder. Stephen King løfter litt på sløret og gir litt mer informasjon om Tårnet som styrer alle verdener, magnetisme og den fremmede. Nok fengende til å henge med, men litt stillestående. Han kommer ikke med noen reale avsløringer av plottet, og dermed har jeg på følelsen av at han vingler. Jeg liker hvordan tidsreise-paradokset blir behandlet. Jakes tilbakekomst applauderes. Tributene og crossoverne til egen og andres litteratur er morsomme hvis man ser disse påskeeggene, men kan bli slitsomme hvis man ikke kjenner til dem. Det jeg ikke liker er hvordan Eddie og Susannah nærmest blir en person, og at leserne blir overlatt i en gigantisk cliffhanger.