Ø
– Feiende flott krim, men fikk en følelse av å ha lest den før, en del verbale klisjeer og typologier.
En måtte nok ha vært der
«Suverent punktum for storartet trilogi»
Leif Gjerstad, Bok365
Usentimentalt og humoristisk om å være utenfor fellesskapet – og om å sno seg når omgivelsene krever det!
Les mer
Om boka
Vi anbefaler
Detaljer
Medlemsblad
Om forfatteren
Les utdrag
Anmeldelser
Medlemmers vurdering
Oppdag mer
Skrevet av: Bente, Redaktør
Hvordan går det med Tue, har jeg lurt på. Nå kan jeg endelig få svar i siste bok i denne eminente og prisbelønte trilogien om gutten som har vokst opp i utkanten av det danske velferdssamfunnet.
Hjemløs i København
I romanen En måtte nok ha vært der er Tue blitt 17 år. Han har flyttet hjemmefra, eller flyktet, som han selv sier det, til en bopel i København. Det vil si, boka starter med at han blir kastet ut av hybelen på grunn av dårlig oppførsel. Han står på gata med en palme i potte og andre eiendeler i en bag. Han har passet i baklomma samt et testamente der han presiserer at foreldrene ikke skal arve ham (i tilfelle noen skulle finne ham død.). Det er ikke stort å arve, men avgjørelsen gir likevel en god følelse. Han har lite kontakt med familien. Bortsett fra mora som ringer for å «låne» penger av ham. Hun er like skamløs!
Freidig fyr
Skamløs blir også Tues mellomnavn. I mangel av et sted å bo, sniker han seg til å overnatte på jobben. Ja, for han har en slags jobb som selger av avisabonnement. Hans kollega Victoria, som irriterer seg over at Tue stadig sier Hei sann, tar ham med hjem og lar ham bo inntil videre sammen med henne og den velmenende arkitektmoren (de kategoriserer Tue som White Trash) i den herskapelige byleiligheten. Det er noe Tue utnytter. Han later som om leiligheten er hans når de andre er bortreist. Da inviterer han venner «hjem». Han har blitt en frekk fyr, som oppgir feil navn og adresse når han blir tatt i kontroll på bussen og forsyner seg av vått og tørt på vernissager til kunstnere han later som han kjenner.
Tue er sårbar uten å være et offer. Vi venter hele tiden at alt skal rase for ham, at han ikke skal greie å sno seg og havne i et stummende mørke. Enkelte mennesker er imidlertid gode til å kjempe seg ut av gjørma. Og Tue er en smart fighter!
Medlemsvurdering:
Har lest hele trilogien om Tue på dansk. For det første er dette en vond historie fortalt på en folkelig og humoristisk måte. Tidvis nesten litt naivt, men det er også det som gjør historiefortellingen god (og ikke minst troverdig). Thomas Korsgaard belyser en fattigdomsproblematikk som er høyst reell i provins-Danmark. Utenfor de store byene er det lite arbeidsplasser igjen, og på mange måter er bygdedanmark et offer for en "sentralisering gone wrong" (man kan spørre seg om det er slik i Norge også. Jeg tror svaret er ja - i hvert fall i form av at en del sosiale problemer i prosent er større enkelte steder utenfor mer urbane strøk). Slik sett er første bok for mitt vedkommende ikke bare god historiefortelling , men interessant lesning sett med samfunnskritiske øyne. I bok to er Tue eldre (han har gått fra å være barn til å bli ungdom) og utfordringene også av noe større og mer medmenneskelig karakter (pubertale utfordinger blandet med deep shit). Her får vi også i større grad bli med på de mentale utfordringene til foreldrene (og det er seriøst mye dritt som skjer, kanskje langt værre enn vi selv oppfatter, nettopp fordi det fortelles så lett som det gjør). Der bok 1 for meg var mer belysende av et samfunnsproblem og "Tue rett i fleisen", er bok 2 mer relasjonsorientert rundt samme problematikk som i bok 1 (gutten var bare blitt litt eldre). For meg personlig gjorde det at jeg måtte "jobbe" litt mer for å fullføre bok 2 enn bok 1, uten at bok 2 på noen som helst måte kan sies å være dårlig av den grunn (og folk jeg har pratet med mener det motsatte av meg her). For meg var bare bok 1 veldig, veldig bra (og jeg ble nok også farget av "sjokket" den ga meg - et sjokk jeg allerede hadde fått da jeg leste bok 2). Bok 3 derimot slukte jeg på utrolig kort tid. Her har Tue mer eller mindre på trass flyttet vekk fra familien og til København. Den naive historiefortellingen om en 17-åring som tidvis bor på gata i et rikt sosialdemokrati (og som lever av å selge avisabonnement) for å slippe unna skjebnen er sterk og troverdig. Det er en desperat, humørfult og gripende historie. Er Tue Korsgaard selv? Hvor selvopplevd er alt sammen? I bok 3 får vi vite at Tue ønsker å bli forfatter. Han forteller også at han har skrevet om en hendelse vi husker fra bok 1. Hva er fiksjon og hva er fakta? Det er interessant å leke med disse tankene. I hvert fall kunne nok alt ha skjedd. Dessverre. Men heldigvis tror jeg det gikk godt med Tue. Til slutt. Som trilogi er dette prima vare! Anbefales. Hilsen Arnbjørn i BokklubbenArnbjørn Marklund
Vi anbefaler
— Rått og underholdende om Tue som forsøker å finne fotfeste og leve et voksenliv i København.
Bente Einan Eriksen
Detaljer
- Forlag
- Bonnier norsk forlag
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 237
- ISBN
- 9788252594188
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2024
- Originaltittel
- Man skulle nok have været der
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8221731
- Serie
-
Tue 3
Medlemsblad
Om forfatteren
Thomas Korsgaard er født i 1995. Han har utgitt én novelle- samling som han ble nominert EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for. Det er ingen hemmelighet at trilogien er delvis selvbiografisk.
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Suverent punktum for storartet trilogi»
Leif Gjerstad, Bok365
«De korte kapitlene flyter lett av gårde, replikkene og de mange pregnante enkeltlinjer sitter som skudd. Det er vanskelig å skrive med slik letthet og driv, og heri ligger Korsgaards store talent som forfatter.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«En sterk sisteetappe fra Danmarks litterære wonderboy.»
Mari Grydeland, Aftenposten
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
S
– Siste bok i triologien innfridde mine forventninger og jeg anbefaler å lese dem i kronologisk rekkefølge!
S
– En god oppfølger til bok nr.1. Gledet meg til bok nr.3…
G
– Har ikke rukket å lese den ennå Men vet at det er en bra bok 5 stjerner
A
– Har lest hele trilogien om Tue på dansk. For det første er dette en vond historie fortalt på en folkelig og humoristisk måte. Tidvis nesten litt naivt, men det er også det som gjør historiefortellingen god (og ikke minst troverdig). Thomas Korsgaard belyser en fattigdomsproblematikk som er høyst reell i provins-Danmark. Utenfor de store byene er det lite arbeidsplasser igjen, og på mange måter er bygdedanmark et offer for en "sentralisering gone wrong" (man kan spørre seg om det er slik i Norge også. Jeg tror svaret er ja - i hvert fall i form av at en del sosiale problemer i prosent er større enkelte steder utenfor mer urbane strøk). Slik sett er første bok for mitt vedkommende ikke bare god historiefortelling , men interessant lesning sett med samfunnskritiske øyne. I bok to er Tue eldre (han har gått fra å være barn til å bli ungdom) og utfordringene også av noe større og mer medmenneskelig karakter (pubertale utfordinger blandet med deep shit). Her får vi også i større grad bli med på de mentale utfordringene til foreldrene (og det er seriøst mye dritt som skjer, kanskje langt værre enn vi selv oppfatter, nettopp fordi det fortelles så lett som det gjør). Der bok 1 for meg var mer belysende av et samfunnsproblem og "Tue rett i fleisen", er bok 2 mer relasjonsorientert rundt samme problematikk som i bok 1 (gutten var bare blitt litt eldre). For meg personlig gjorde det at jeg måtte "jobbe" litt mer for å fullføre bok 2 enn bok 1, uten at bok 2 på noen som helst måte kan sies å være dårlig av den grunn (og folk jeg har pratet med mener det motsatte av meg her). For meg var bare bok 1 veldig, veldig bra (og jeg ble nok også farget av "sjokket" den ga meg - et sjokk jeg allerede hadde fått da jeg leste bok 2). Bok 3 derimot slukte jeg på utrolig kort tid. Her har Tue mer eller mindre på trass flyttet vekk fra familien og til København. Den naive historiefortellingen om en 17-åring som tidvis bor på gata i et rikt sosialdemokrati (og som lever av å selge avisabonnement) for å slippe unna skjebnen er sterk og troverdig. Det er en desperat, humørfult og gripende historie. Er Tue Korsgaard selv? Hvor selvopplevd er alt sammen? I bok 3 får vi vite at Tue ønsker å bli forfatter. Han forteller også at han har skrevet om en hendelse vi husker fra bok 1. Hva er fiksjon og hva er fakta? Det er interessant å leke med disse tankene. I hvert fall kunne nok alt ha skjedd. Dessverre. Men heldigvis tror jeg det gikk godt med Tue. Til slutt. Som trilogi er dette prima vare! Anbefales. Hilsen Arnbjørn i Bokklubben
Oppdag mer
Bøker som ligner på En måtte nok ha vært der:
Ny!