– Medlemsvurdering
Hvis det skulle komme et menneske
«Boka er et sant mesterverk.»
Dagbladet
Med empati og svart humor forteller Thomas Korsgaard om oppvekst utenfor det danske velferdssamfunnet. Det er en historie som gjør inntrykk, og anmelderne utroper boka til et mesterverk.
Les mer
Skrevet av: Bente, Redaktør
Et hjem uten penger og følelser
Forfatteren Thomas Korsgaard brak- debuterte som svært ung, kun 21 år, med romanen Hvis det skulle komme et menneske. Det er første bok i en trilogi. Altså kan vi glede oss til mer av det samme, for dette er en roman som gjør inntrykk. Den vokser seg større og større etter hvert som du leser (og griner). Språket er vakkert. Historien er tragisk, men ikke uten svart humor. Kanskje er det en slags fandenivoldskhet som skinner igjennom? Tue har det ikke enkelt, men en slags distanse til familielivet, det har han. Livet er som det er, man må gjøre det beste ut av det.
Morens depresjon blir forsterket etter at hun føder et barn som er dødt – denne tragiske hendelsen markerer et startpunkt for eskalering av familiens misere.
Livet på gården …
Tue vokser opp på en melkegård på det lille stedet Nørre Ørum på Jylland. Han bor sammen med mor, far og to yngre søsken. Forholdene er fattigslige. Kalver som dør, blir slengt i en haug på gårdsplassen. Der kan de ligge og stinke. På toppen av haugen kan det hende det ligger en haug med maltrakterte rotter etter at faren til Tue har foretatt en slags skadedyrkontroll … De gale bikkjene løper glefsende og gneldrende rundt, og jeg lurer veldig på hva familien skal med dem … Men far er glad i bikkjene som må holdes unna Tues onkel når han kommer i sin fete SUV for å redde familien fra konkurs. Mor er svart i hodet og lukker øyne og ører for alt rundt seg og spiller nettpoker for penger hun ikke har. Hennes depresjon blir forsterket etter at hun føder et barn som er dødt – denne tragiske hendelsen markerer et startpunkt for eskalering av familiens misere.
Smertefullt
Tue har få venner. Selv gutten med «hundeånde» er mer populær. Det sier sitt. Men Tue er kreativ. Han er glad i familien, men ønsker å komme seg fri fra dem. Han både elsker og hater faren som tar ham med på tjuvraid av kobberkabler de kan selge og andre merkelige aktiviteter det ikke er vanlig å la barn delta i. Hvis det skulle komme et menneske er en roman du MÅ lese. Og ta deg tid til å stoppe opp for å nyte språket. Historien handler om utenforskap. Penger og følelser er det knapt med. Korsgaard har vært inspirert av egen oppvekst. Mange vil mene at de tre barna blir utsatt for grov omsorgssvikt. Likevel er det ikke godt å si om Tue og søsknene burde havnet under barnevernet. I så måte er romanen et interessant utgangspunkt for diskusjoner om akkurat dette.
Medlemsvurdering:
En ærlig og usminket oppvekstroman skrevet på en sånn måte at du omtrent kan lukte omgivelsene som beskrives; stanken av døde griser og skitne, navnløse hunder som fyller gårdstunet der hovedpersonen Tue vokser opp. Korsgaard skriver slik at du raskt blir investert i handlingen, og jeg tok meg selv i å stadig tenke på boka mellom hver gang jeg satt meg ned for å lese. Jeg elsket både språket og hvordan romanen er bygget opp av enkeltstående hendelser. Sammen tegner disse glimtene fra Tues liv et bilde av et oppvekstmiljø med åpenbare skyggesider og en hovedkarakter som kjemper for å ikke la seg sluke av dem. Jeg gleder meg enormt til å lese de neste to bøkene.Mie
Detaljer
- Forlag
- Bonnier norsk forlag
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 280
- ISBN
- 9788252593709
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- Hvis der skulle komme et menneske forbi
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8215596
- Serie
-
Tue 1
Medlemsblad
Hilsen fra forfatter
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Boka er et sant mesterverk.»
Joakim Tjøstheim, Dagbladet
«Et fenomen!»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Korsgaard er blant dem som sier mye med få ord. Av og til mest ved ikke å si noe som helst. Sånt greier bare de beste.»
Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
«Når en bok er virkelig god, er det såpass mange ting som virker sammen på riktig måte at det kan bli feil å isolere kvalitetene. Hvis det skulle komme et menneske er en slik bok.»
Live Lundh, Morgenbladet
«For en fyr! Og for en bok!»
Anne Cathrine Straume, NRK
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Boka var levende og godt fortalt. Det var god beskrivelse av tøffe oppvekst- og familieforhold, men det var mye humor og varme også. Den var medrivende og lettlest. Men om jeg syntes den var så god at jeg venter på de to oppfølgerne er jeg mer usikker på. Kanskje ikke interessant nok, dyptpløyende nok. Men en veldig god debutroman.
– Jeg ble dradd inn i hverdagen til menneskene på denne gården og kunne nesten visualisere hvordan det så ut . Gleder meg allerede til oppfølgeren
– En ærlig og usminket oppvekstroman skrevet på en sånn måte at du omtrent kan lukte omgivelsene som beskrives; stanken av døde griser og skitne, navnløse hunder som fyller gårdstunet der hovedpersonen Tue vokser opp. Korsgaard skriver slik at du raskt blir investert i handlingen, og jeg tok meg selv i å stadig tenke på boka mellom hver gang jeg satt meg ned for å lese. Jeg elsket både språket og hvordan romanen er bygget opp av enkeltstående hendelser. Sammen tegner disse glimtene fra Tues liv et bilde av et oppvekstmiljø med åpenbare skyggesider og en hovedkarakter som kjemper for å ikke la seg sluke av dem. Jeg gleder meg enormt til å lese de neste to bøkene.
– Forventet meg mer etter alle lovordene. Litt kjedelig
– Dette er en fin bok, og jeg syns ikke den har mange åpenbare svakheter. Men jeg mener at de so omtaler den som "fantastisk" og "et mesterverk" har lagt lista lavt. Dette er grei litteratur, men etter mitt syn langt fra mesterlig.
– Mørk, rørende og fantastisk oppvekstroman. Korsgaard sier mye med få ord, og noen ganger blir det ikke sagt, men du skjønner det likevel. Gleder meg til de neste to bøkene om Tue.
– Hverdagslivet til en rampunge.