Begrepet angst

Søren Kierkegaard gir i Begrepet angst en rik, nyansert og psykologisk dyptpløyende fremstilling av den angsten som plutselig kan bølge gjennom et menneskes liv, en angst som fremtrer med så mange ulike ansikter. Angsten kan i sin tvetydighet være både en venn og en fiende: Den kan hjelpe mennesker fremover, men den kan også ødelegge et menneske.

Kierkegaard omtaler angst som en form for svimmelhet som oppstår idet individet skuer ned i sin egen mulighet. Frihetens mulighet skaper angst, fordi den også bringer med seg ansvaret for egne valg, ansvaret for eget liv, og dermed også muligheten for å mislykkes, miste seg selv.

Når Kierkegaard har funnet slik gjenklang i vår tid, skyldes det i høy grad de psykologiske innsiktene han på et så tidlig tidspunkt ga uttrykk for. Større problemer vil kanskje en leser i dag ha med at Kierkegaard setter angst i forbindelse med det kristne dogmet om arvesynden. Begrepet angst fikk stor innflytelse på Martin Heidegger og den eksistensialistiske filosofi, men boken er også et referanseverk for betydelige deler av det 20. århundres teologi (eksistensteologien) og litteratur, og har avstedkommet en egen retning innenfor moderne psykologi: eksistenspsykologien.