– Aristoteles er en av filosofene som har vært mest fremtredende, og i den nikomakiske etikk kan man lese om mange av teoriene og tankene hans. Det blir drøfta mange ting som fremdeles er aktuelt, men etter å ha lest litt finner man fort ut at synspunktene på ting har endra seg med tiden. Ting som blir diskutert er det gode liv, rettferdighet, rettferdighet og selvfølgelig Aristoteles lykkebegrep - eudaimonia. Ved å lese kan må få et interessant innsyn i hvordan tankene var for over 2000 år siden. Er det mye av det samme som henger igjen eller er det mye nytt? Personlig synes jeg at boken til tider kan virke ganske tung. Mange drøftinger bygger på hverandre og således må man være nokså konsentrert når man leser. Allikevel er boken nyttig på den måten at det er i denne mye av opphavet til dagens etikk ligger.

– Det går an å dele kanoniserte tekster i to overordnete grupper: 1) de vi leser på grunn av deres virkningshistorie, men som kanskje ikke har noen aktualitet nå, 2) eldre tekster som fortsatt 'lever', som fortsatt kan lære oss noe. Hvilken gruppe bør vi sette Aristoteles i?
Det er mye hos Aristoteles som med rette virker ekstremt usympatisk for dagens åpne og frisinnede postmodernister og demokrater. Ifølge denne teksten kan det høyeste gode, lykken, kun oppnås av en liten elite av frie menn. Det økonomiske og sosiale toppsjiktet. De stygge har ikke kjangs, ei heller de som må jobbe for å klare seg. Noe som vel skulle utelukke mesteparten av jordens befolkning i dag.
Men vi må ikke bli historieløse. Les deg opp på idéhistorie, og du vil finne at det ikke lar seg gjøre å stå fritt i forhold til sin samtid. Det er ingen sak å skulle 'ta' Aristoteles, men det er like lettvint som det er ufruktbart, selv om det dessverre blir gjort altfor ofte.
Les denne hvis du skulle være møkkalei den liberale og postmoderne tradisjonen der individet er Gud og sin egen lykkes smed. Les den fordi Aristoteles har et kritisk potensiale i dag.

– Den nikomakiske etikk er Aristoteles etiske hovedverk. Boka er nyttig både for å forstå Aristoteles, men også mye av grunnlaget for nyere etikk. Denne utgaven er absolutt lesbar, noe som særlig har med innledningen og oversettelsen å gjøre. Språket er godt, noe som gjør boka lettlest. Innledningen, som handler om noen av hovedbegrepene i Aristoteles filosofi, gjør lesingen mye lettere for de som ikke har lest originaltekster av Aristoteles før. Her blir begreper som dyd, sjel/ånd/kropp, "den rette mening" osv. forklart og utdypet.
Alt i alt er dette en god utgave av et verk som er klassisk både innenfor og utenfor filosofien. Temaene Aristoteles tar opp i etikken oppleves livsnære og relevante, noe som gjør boka mer spennende å lese enn mange andre klassikere i etikk. Boka anbefales!

– Den Nikomakiske Etikk er en del av Aristoteles produktive forfatterskap. Akkurat denne delen er Aristoteles forsøk på å definere etikk med basis i logisk og filosofisk argumentereing. Noe som hører tunglest ut, og som er det. Ikke noe man har på nattbordet med andre ord. Boken er egentlig satt sammen av 10 forskjellige deler, men alle disse har det til felles at de omhandler etikk. Alle disse utgjør en helhet som favner så bredt om menneskelig bevisthet at man ikke kan gjøre annet enn å med ærefrykt tenke på forfatteren.Her får man gjennomgått rettferdiget, dyder, vennskap, nytelser og deres fundament i mennesket, visdom osv. Dette er kanskje det nærmeste man kan komme å lese om meningen med livet!