– La meg først innrømme at jeg aldri helt har hatt sansen for Arne Næss. Jeg har syntes han var en oppblåst skrulling. Men siden jeg er en stor Erlend Loe fan åpnet jeg allikevel boken (Loe har nemlig den innledende samtale med Næss). Men etter å å lest hele boken har mitt syn på Næss endret seg betraktelig. Jeg synes fortsatt han er oppblåst, men ikke lenger en tulling. Mannen har faktisk mye å komme med! Boken er lett skevet (i og med at den har samtaler, er det selvsagt en muntlig fortellerstil), og det er lett og følge med. Den gir ikke svaret på livets store gåter, men hjelper iallefall på vei til å stille spørsmålene. Det er stor fordel å ha basis kunnskapen om filosofer og grunntanker, men er ikke noe krav. Dette boken kan godt tjene som en kjapp innføring og "trigger" til dette.

– Denne boka viser at Arne Næss kan mye mer enn å bokse. Det er ikke vanskelig å skjønne at han har spilt en stor rolle ved universitetet og i annen samfunnsdebatt. Her får vi en kortversjon av en rekke tanker, fra de mer akademiske til følelser og lek. Interessant er det også at folk som Odd Nerdrum og Knut Kloster deltar i noen samtaler. Til tross for det fargerike omslaget er dette ikke alltid noen lett bok. Det er en fordel å ha en viss oversikt over Einstein, Spinoza etc. fra før. Boka har mange gullkorn; Næss har en stor evne til å si noe slående i få setninger.
Man kunne ønske seg en sitatbok fra denne mannen. Samtalene er såpass ulike at man kan legge boka fra seg og fortsette senere om det skulle bli for mange tanker på en gang (og det blir det av og til).