Meny
 

Moralens genealogi

et stridsskrift

; Øystein Skar (Oversetter)

Hovedspørsmålet i "Moralens genealogi" er hvordan og hvorfor vi danner oss en bestemt moraloppfatning. Er Gud opprinnelsen til alt godt og ondt? Nei, Nietzsche avviser et slikt metafysisk syn på moral. Les mer
Vår pris
318,-
Spar
31,-

Veil. pris: 349,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Vår pris: 318,-
Spar: 31,-

Veil. pris: 349,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Hovedspørsmålet i "Moralens genealogi" er hvordan og hvorfor vi danner oss en bestemt moraloppfatning. Er Gud opprinnelsen til alt godt og ondt? Nei, Nietzsche avviser et slikt metafysisk syn på moral. Det interessante for ham er hvordan vi mennesker har fått den moraloppfatningen vi har og hvordan den har hindret eller hjulpet oss i å leve våre liv. I "Moralens genealogi" introduserer Nietzsche det berømte skillet mellom slavemoral og herremoral. Vår moraloppfatning er i all hovedsak farget av den sosiale klassen og den mennesketypen vi tilhører, sier han. Slavemoral er knyttet til oppfatningen om at alt kan deles inn i godt og ondt, og er de svakes misunnelse overfor de sterke, mens herremoralen er preget av høy selvfølelse, kreativitet og vilje til triumf. Når Nietzsche kommer fram til at det er umulig for oss å hevde noen moral overhodet, tar han et krasst oppgjør med den gjengse europeiske moraltenkningen. Første gang utgitt i 1887.

Fakta

Innholdsfortegnelse


Hovedspørsmålet i "Moralens genealogi" er hvordan og hvorfor vi danner oss en bestemt moraloppfatning. Er Gud opprinnelsen til alt godt og ondt? Nei, Nietzsche avviser et slikt metafysisk syn på moral. Det interessante for ham er hvordan vi mennesker har fått den moraloppfatningen vi har og hvordan den har hindret eller hjulpet oss i å leve våre liv. I "Moralens genealogi" introduserer Nietzsche det berømte skillet mellom slavemoral og herremoral. Vår moraloppfatning er i all hovedsak farget av den sosiale klassen og den mennesketypen vi tilhører, sier han. Slavemoral er knyttet til oppfatningen om at alt kan deles inn i godt og ondt, og er de svakes misunnelse overfor de sterke, mens herremoralen er preget av høy selvfølelse, kreativitet og vilje til triumf. Når Nietzsche kommer fram til at det er umulig for oss å hevde noen moral overhodet, tar han et krasst oppgjør med den gjengse europeiske moraltenkningen. Første gang utgitt i 1887.
Levert av © DnBB AS