– Aristoteles' totale innflytelse er så enorm at den knapt er til å fatte. De fleste kjenner ham som filosof, fra 'Etikken' og 'Metafysikken', men også innen litteraturvitenskapen ruver han. Sannsynligvis er han historiens første systematiske litteraturforsker.
Uansett hva slags skuespill hun ser eller leser, må litteraturforskeren eller anmelderen spørre seg: er dette et aristotelisk drama? Hvis nei: hvordan bryter det med Aristoteles? Hvis ja: er det tragedie eller komedie? Når kommer peripetien? Hva er heltens tragiske feil?
Aristoteles skriver først og fremst om tragedien i 'Om diktekunsten', og analyserer Sofokles' 'Kong Ødipus' svært grundig. Skrivestilen til Aristoteles er ekstremt saklig og tørr. De fleste lærde mener dette kan skyldes at skriftene hans, slik vi kjenner dem i dag, var notater han skrev i forbindelse med forelesningsrekker. Men selv om formen er forholdsvis enkel, er begrepene verre å komme til bunns i. Dramaets formelle bestanddeler er greie nok: vi skjønner tidens, stedets og handlingens enhet, vi skjønner gjenkjennelsen, peripetien og heltens tragiske feil som får ham til å falle ugjenkallelig. Men et av de mest sentrale begrepene er 'katarsis', og her tvinges man til å bedrive mer eller mindre kvalifisert gjetning.
Denne kommer du ikke utenom dersom du vil forstå litteraturhistorien.
Om diktekunsten
I Om diktekunsten formulerer Aristoteles teorien om dramaets tre enheter: tidens, stedets og handlingens enhet. Her introduseres også sentrale aristoteliske begreper som mimesis, katharsis, hamartia og anagnorisis. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Boka er oversatt og innledet av Sam. Ledsaak, og Jostein Børtnes har skrevet essayet Om å lese poetikken.
Nr. 52 i Cappelens upopulære skrifter.
Medlemsvurdering:
Aristoteles' totale innflytelse er så enorm at den knapt er til å fatte. De fleste kjenner ham som filosof, fra 'Etikken' og 'Metafysikken', men også innen litteraturvitenskapen ruver han. Sannsynligvis er han historiens første systematiske litteraturforsker.
Uansett hva slags skuespill hun ser eller leser, må litteraturforskeren eller anmelderen spørre seg: er dette et aristotelisk drama? Hvis nei: hvordan bryter det med Aristoteles? Hvis ja: er det tragedie eller komedie? Når kommer peripetien? Hva er heltens tragiske feil?
Aristoteles skriver først og fremst om tragedien i 'Om diktekunsten', og analyserer Sofokles' 'Kong Ødipus' svært grundig. Skrivestilen til Aristoteles er ekstremt saklig og tørr. De fleste lærde mener dette kan skyldes at skriftene hans, slik vi kjenner dem i dag, var notater han skrev i forbindelse med forelesningsrekker. Men selv om formen er forholdsvis enkel, er begrepene verre å komme til bunns i. Dramaets formelle bestanddeler er greie nok: vi skjønner tidens, stedets og handlingens enhet, vi skjønner gjenkjennelsen, peripetien og heltens tragiske feil som får ham til å falle ugjenkallelig. Men et av de mest sentrale begrepene er 'katarsis', og her tvinges man til å bedrive mer eller mindre kvalifisert gjetning.
Denne kommer du ikke utenom dersom du vil forstå litteraturhistorien.Anders Kaasen
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm akademisk
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 110
- ISBN
- 9788202246198
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2004
- Originaltittel
- Poetica
- Format
- 21 x 13 cm
- Serie
-
Cappelens upopulære skrifter 52
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven