Meny
Roy Andersen: I nødens stund. Norge og første verdenskrig

I nødens stund

«Roy Andersen har en verdenskrig nesten helt alene. (...) Som historiker følger Roy Andersen idealet om å skrive historien slik den var, basert på det kildene kan gi dekning for.»

, BOK365 Terningkast 5

Norge ble endret for alltid av første verdenskrig selv om vi var et nøytralt land. Hvordan og hvorfor kan du lese om i Roy Andersens bok, I nødens stund.

Les mer
Historie
Illustrert
Krig
Lærerik
Vår pris
393,-
Spar
56,-

Veil. pris: 449,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 393,-
Spar: 56,-

Veil. pris: 449,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Presentert av RUNHILD SKJØLAAS, redaktør

Krig og balansekunst

Første verdenskrig endret Norge. Selv om Norge var nøytralt under krigen, fikk den internasjonale politikken stor innvirkning på levekårene for nordmenn. Mange sjømenn mistet livet selv om de ikke var i strid selv, arbeidsfolk sultet og frøs på grunn av stadig mindre tilgang på råvarer, og etter hvert kom et farlig virus som ikke brydde seg om landegrenser.

Press fra alle kanter
Forfatter og historiker Roy Andersen har saumfart arkiver både i England, Tyskland, Norge og USA i arbeidet med boka. Det harde presset fra både England, Tyskland og USA fikk store konsekvenser for nøytrale Norge. Regjeringen balanserte på en knivsegg. Det er 1917, krigen er i sitt fjerde år. Vinterkulda river, det er vanskelig med forsyninger av mat og brensel, og det er ingen utsikter til fred. Hittil har tilløpene til kriser blitt avverget, men nå er utbudet mindre og prisene på varer og frakt steget. Samtidig har britene blitt provosert av den økende handelen mellom Norge og Tyskland. Råvarene gikk gjerne rett til den tyske krigsindustrien, blant annet bygging av ubåter og framstilling av sprengstoff. Men Norge hevdet sin rett som nøytral stat; her skulle innbyggerne kunne handle med hvem de ville. Britene svarte med trusler om å stanse kulleksporten til Norge. Uten det livsviktge kullet kunne alt gå i stå. Jernbane- og skipstrafikk ville rammes, og folk som var avhengige av kullfyring om vinteren, kunne fryse i hjel.

«Andersen mestrer den vanskelige balansekunst å skrive som en journalist og tenke som en historiker. Han er en glimrende popularisator.»

Jørgen Haavardsholm, Aftenposten

Spiondrama og epidemi
Andersen viser hvor dramatiske de siste årene av første verdenskrig var for Norge. Handelsblokadene, hungersnød, kapring av skip, norske sjømenn som ble ofre for ubåtkrigen, opprullingen av en tysk spionring og avvergingen av et stort sabotasjeforsøk, den berømte Rautenfels-saken, er bare noen av hendelsene som har satt varige spor i Norges historie. Fridtjof Nansen måtte hentes inn i forhandlingene med USA, i Russland gikk det mot revolusjon, og frykten for at de hardt prøvede nordmennene skulle følge eksempelet, var stor. Så kom en pandemi med høy dødelighet feiende over det sønderskutte Europa. 

«Jeg […] finner dette stoffet uhyre interessant fordi jeg er kommet over mye nytt om Norges situasjon i denne krisetiden.»

Roy Andersen 

 

ANMELDELSER:

Terningkast 5 Kjell Solem, BOK365

FAKTA
Utgitt:
Forlag: Aschehoug
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 351
ISBN: 9788203369223
Utgave: 1. utg.
Format: 23 x 16 cm
Nr: 8195587
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger

Roy Andersen (f. 1954) er historiker og forfatter. Før storverket om første verdenskrig har han blant annet skrevet både romaner og biografier, og til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen kom Roy Andersen med 1905: Spillet bak kulissene. De to tidligere bøkene om første verdenskrig, 1914. Inn i katastrofen (2014) og I britenes klør (2017), tar for seg årene 1914–1917.

«Roy Andersen har en verdenskrig nesten helt alene. (...) Som historiker følger Roy Andersen idealet om å skrive historien slik den var, basert på det kildene kan gi dekning for.»

, BOK365 Terningkast 5

«Andersen mestrer den vanskelige balansekunst å skrive som en journalist og tenke som en historiker. Han er en glimrende popularisator.»

, Aftenposten