Odd Harald Hauge har skrevet en ytterst fascinerende bok om pionerer som mislyktes med sine ambisiøse ekspedisjoner. Noen av disse er kjente fra før, andre har du nok ikke hørt om. Alle er imidlertid imponerende eller merkverdige. De var menn som hadde djerve mål basert på ville drømmer. Og de hadde mye tid. De kunne nemlig bruke år og dag i et eller annet isøde eller på transport gjennom sibirsk sletteland. Og med i bagasjen kunne det være en og annen kone, kilovis med sølvtøy og bøker … For første gang er disse historiene, som spenner over 400 år, samlet.

Ubegripelige transportetapper
De som reiste ut for flere hundre år siden, reiste til områder utenfor datidens kart. Men først måtte de kanskje sørge for å frakte materialer til en havn langt borte, for deretter å bygge et skip eller sju før den egentlige ekspedisjonen skulle begynne. Oppdagerlivet var ikke for utålmodige sjeler. Flere var på jakt etter passasjer som skulle gjøre det lettere å nå andre deler av kloden, som Nordvestpassasjen eller Nordøstpassasjen. Beringstedet skiller Asia og Alaska. Danske Vitus Bering ga navnet til stredet, og han ble engasjert av stavangermannen Corneliuys Cruys. Dette var på 1700-tallet. Cryus var nær venn av tsar Peter den store i Russland. Tsaren ønsket å finne ut om det var en landforbindelse mellom Asia og Amerika. Bering måtte til pers. Materialer til skipene måtte fraktes gjennom et endeløst Russland. En ubegripelig transport som tok flere år og kostet mange liv. Det fantes hverken veier eller større bosetninger, men digre sumper, fjell, elver, gjørme og mygg var det nok av. Bering lyktes med å seile gjennom Beringstredet, og beviste at det var passasje mellom Stillehavet og Nordishavet. Men han hadde jo ikke sett Amerika, for han snudde seg dessverre ikke da tåka lettet. Hjemme i St. Petersburg møtte han motbør og en ny og utvidet ekspedisjon ble bestemt. Amerika skulle finnes og kartlegges. Dermed var det å begynne på nytt ... puh!

Mystiske nordpolen
Nordpolen var en besettelse for flere. For 150 år siden var det en allmenn oppfatning at dette punktet var omgitt av et gjestmildt polhav som kunne inneholde ukjent land og sivilisasjoner. På polpunktet skinte jo solen døgnet rundt om sommeren. Det måtte være varmt der. Utfordringen lå i å komme gjennom et isbelte først, og det på rett sted, der isen var svakest. USA engasjerer Georg Washington DeLong. Og en av kontinentets rikeste og mest vulgære mann sto for finansieringen. DeLong kunne blitt en av de store i polarhistorien, hvis alt hadde gått som planlagt.

Også under lesing av denne historien er det så man toer sine hender. Igjen en utrolig historie om ufattelige strabaser og underlige innretninger når det gjaldt utstyrsfronten. Man kan ikke annet enn å bli imponert. Og alt de ble utsatt for – sult, skjørbuk og blyforgiftninger fra hermetikkbokser. De åt lærstøvler og til slutt hverandre. Men det skal de ha, det var ikke mangel på mot, kanskje var det heller litt mye av akkurat det. Polare tragedier er altoppslukende og fengslende lesning!

Les om:

• Merchant Adventures to New Lands (1553-1556)
• Willem Barents (tre ekspedisjoner 1594-1597)
• Jens Munk (jakten på Nordvestpassasjen 1619-1620)
• James Knight (mot Nordvestpassasjen 1719-1721)
• Vitus Bering (til Beringstredet 1725-1741)
• Franklin-ekspedisjonen (1845-1848)
• Mysteriet i Svenskhuset (1872-1873)
• Jeanette-ekspedisjonen (1879-1892)
• Ingeniør Andrées ballongferd mot Nordpolen (1897)
• Robert F. Scott – kappløpet mot Sydpolen (1911-1912)