Været i Norge
Harald Reitan har samlet de beste historiene om været i ei bok som gir deg sommer i februar, flom i juni, jordbær i oktober og glimrende lesestoff året rundt. Les mer
398,- Spar: 250,-
Rekorder og humør
Vi har mye vær. Det er helt logisk at meteorologer blir kjendiser i Norge. Boka er lagd i samarbeid med Meteorologisk institutt, som har gravd fram det varmeste og kaldeste, det våteste og tørreste, det beste og verste som har skjedd oss i årene før og etter tusenårsskiftet.
"En rikholdig meny med værmessige høydepunkter
og bunnmål fra de siste 10 årene."
Og det er ikke så lite. Værrekordene faller like ofte som skøyterekordene gjorde da klappskøytene kom. Klimaet er i endring, og det er en alvorlig sak. Men været gir oss mye god humor også, som da store deler av Nord-Norge druknet i snø vinteren 1997. I Tromsø lå det to meter og 40 centimeter snø på fl at mark 1. mai! Men Oluf slo fortrøstningsfullt fast at «det e ikkje værre enn at totre gode sommera vil få den bort». For slik er det: Det er «mot normalt» som inter esserer oss mest, avvikene fra gjennomsnittsværet (om noe slikt fi nnes). Det lange landet vårt bidrar til at avvikene og forskjellene blir store. Samtidig med at Sunndalsøra hadde 15,5 varme grader i januar 1998, var det 37,9 kuldegrader på Finnmarksvidda. En forskjell på 53,4 grader kjennes, selv for værbitte nordmenn.
Bølger og bølgninger
Været i Norge går mye lenger enn å fortelle gode historier. Boka forklarer også hvorfor sjeldne fenomener og ekstreme værsituasjoner oppstår. For eksempel bølgen som rammet Draupner-plattformen i Nordsjøen 1. nyttårsdag 1995. Den var 25,5 meter høy; en bølgehøyde som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 10 000. år.
Draupner sto likevel. Noen ganger makter mennesket selv å skape nye situasjoner i samspill med været. I Kristiansand ble det bygd ny bru over Topdalsfjorden i 1994, parallelt med den gamle. Det førte til at gamlebrua begynte å gynge kraftig i sterk vind fra nord-nordøst, fordi nybrua skapte turbulens. Ubehagelig, men ikke farlig, sa ekspertene. Farlig kan det derimot være når værgudene er på sitt mest ekstreme. I januar 1999 ble det målt mer enn 50 kuldegrader tre dager på rad i Karasjok. Det var unntakstilstand; ungene var hjemme fra skolen, arbeidslivet sto i stampe, eldre måtte evakueres, bare et fåtall biler ville starte. Men det gikk bra, som det som oftest gjør.
Snilt og slemt vær
Boka er svært lesverdig bygd opp. Harald Reitan tar for seg måned for måned, og påpeker at "Det er stor forskjell på måneder som er rike på hendelser og andre som er fattigere. For eksempel er januar en måned med mye dramatikk, mens mai er en snillere måned slik sett." Hva som er snilt og slemt kan noen ganger diskuteres. I 2001 opplevde overvintrerne på Jan Mayen årets varmeste dag den 14. desember, med 12,3 varmegrader. Hyggelig sånn like før jul, men huttetu for en sommer! Og noen titalls millioner fjernsynsseere stiller seg det samme spørsmålet hver vår: Hvorfor er det alltid tåke under hopprennet i Holmenkollen? Været i Norge gir svar.
Detaljer
- Forlag
- Bokklubben villmarksliv / NRK / Tun
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 215
- ISBN
- 9788276434323
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2005
- Nr
- 5000319