– Tegneserier kan være et kraftfullt politisk medium, det er iranskfødte Marjane Satrapi et levende eksempel på. Tegneseriene hennes skildrer gjemte sider av livet i Iran, og overgangen etter at sjahen blir styrtet i 1979, og erstattet av det islamske regimet under ayatollah Khomeini. Den friheten som ble innskrenket av den islamske revolusjonen er et tilbakevendende tema i Satrapis tegneserieromaner, både i den selvbiografiske Persepolis og også i boka «Kylling med svisker» som vi skal snakke om her. I «Kylling med svisker» får vi servert et portett av 50-tallets Iran som et relativt moderne land, på linje med Norge på samme tid. Satrapi evner å skildre familierelasjoner og handlingene til disse personene med stor inlevelse og omsorg for karakterene. Det såre og lengselfulle som tar-musikken inneholder, vitner om de umulige og inderliggjorte følelsene i denne kulturen som setter ære og ærbarhet høyt.

– Jeg elsket Satrapis tegneseriebiografi "Persepolis" og gledet meg stort til å lese denne boken også. Boka handler om Satrapis onkel Nasser Ali Khan, og forteller hvorfor han legger seg ned for å dø fordi strengeinstrumentet hans er blitt ødelagt. Historien forteller mye almenngyldig om livet i Iran samtidig som den er en hjerteskjærende kjærlighetshistorie. Personlig likte jeg "Persepolis" enda bedre (terningkast seks!) fordi de handlet om oppvekst og var mer gjennkjennelig. Men også denne historien inneholder Satrapis filmatiske tegninger, hennes tydelige observasjoner og skarpe vidd. Jeg mener derfor at denne bittersøte tegnede historien om kjærlighet og musikk er vel verdt å få med seg.

– Som i de fleste av Satrapis fortellinger legges handlingen også i "Kylling med svisker" til Iran. Vi møter musikeren Nasser Ali Khan, som var en slektning av Satrapi. Denne historien skildrer livet hans fra det øyeblikk han bestemmer seg for å dø. Men gjennom disse siste dagene skildres også livet til Nasser Ali Khan, de hendelsene som skapte personen og også ønsket om å dø. Boken er i kjent stil, det vil si en meget god fortelling som fortelles i tegneserieform. Tematikken og tonen i denne boken er kanskje litt mørkere enn hva vi er vant med fra Satrapi, men kvaliteten på historien som fortelles er absolutt på godt nivå. Boken er kort og meget lettlest. Denne anbefaler jeg absolutt, og terningen lander på en knallsterk 4'er.