– I den første av bokens tre deler tar forfatteren for seg kontrafaktiske scenarier i verdenshistorien. I den andre delen drøfter forfatteren eksempler fra norsk historie. Eksemplene er stort sett såpass velkjente at man ikke trenger spesialiserte forkunnskaper for å ha glede av dem. Ved behov gir forfatteren den nødvendige tilleggsinformasjon. En svakhet er at de internasjonale eksemplene i for stor grad er orienterte rundt Europa og USA til at de med rette kan kalles "verdenshistoriske" eksempler.
Den tredje delen en mer teoretisk og drøfter kriterier gode og fruktbare kontrafaktiske spekulasjoner bør oppfylle. Denne tredelingen gjør boken verdifull for et bredt publikum; Legfolk kan kose seg med "gode historier" i de to første delene mens (amatør)historikere kan fråtse i historisk-metodiske drøftinger i den siste delen. Etter å ha lest de to første delene satt jeg med en god del metodiske og teoretiske spørsmål. Mens jeg leste den siste delen oppdaget jeg (til min selvtilfredsstillelse) at Sørensen ikke bare hadde funnet mine spørsmål relevante, men at han også går langt for å besvare dem. En annen styrke ved boken er at de to første delene er skrevet slik at de tjener som eksempler på ulike teoretiske poenger forfatteren gjør i den siste delen. Boken er dermed lukket i den forstand at forfatteren ikke trenger å vise til eksterne verker for å illustrere sine poenger.