Slik ble landet til

Det er vanskelig å fatte hvordan landskapet vi lever i, har oppstått. Særlig fordi det er snakk om et tidsrom som er vanskelig å skjønne - landet vårt har en fortid som er tre milliarder år gammel... Men Henrik Svensen er en god formidler, og til tross for at det er så som så med ens egne geologikunnskaper, er det fullt mulig å henge med i hans historiefortelling om jordas start og fram til i dag og hva som har dannet Norge. Jeg lover deg at du blir såpass inspirert og glad av denne boka, at du syns det er gøy å vite hva du tråkker på og hvordan det er dannet.

Det ligner på stein …

Det er noen grunnleggende ting man må vite om bergartene i Norge. For det første er de ikke dannet der du finner dem i dag. De har mest sannsynlig vært langt ned i jordskorpa en gang, og blitt utsatt for stort trykk og høy temperatur. Man deler dem grovt i tre typer, og nå kommer det vi svakt erindrer fra skoletimene … Metamorfe, sedimentære og magmatiske bergarter. De sedimentære er dannet av sand og leire som er presset sammen, de metamorfe er bergarter dannet ved omdannelse under høyt trykk og temperatur, og de magmatiske er dannet ved smelting av andre bergarter. Svensen gir grundige beskrivelser av disse og hvordan man kan se forskjell på dem. Og det kan være lurt å få dette prentet inn fra start, så er det litt lettere å følge teksten senere. Til info: Norges berggrunn er i hovedsak metamorf.

Metamorfe, sedimentære og magmatiske bergarter. De sedimentære er dannet av sand og leire som er presset sammen, de metamorfe er bergarter dannet ved omdannelse under høyt trykk og temperatur, og de magmatiske er dannet ved smelting av andre bergarter. 

Jorda og månen har felles «opphav»

Svensen starter med jordas tilblivelse, og lenger ut i boka kan vi lese om hvordan den fjerde ekspedisjonen til månen «bekreftet» at jorda og månen har hatt samme fødsel. Man fant bergarter på månen, som også fins på jorda. De viser at månen ble skapt 60 millioner år etter solsystemet. Da kan vi anta at dette også gjelder for jorda, det vil si at jorda og månen begge er 4,5 milliarder år. Boka gjengir den ivrige samtalen mellom astronautene på Apollo 15, i 1971, når de finner det de hadde håpet på, nemlig antortositt. De var ikke sure, for å si det sånn.

Gamle greier

Jordplatenes bevegelser forklarer hvorfor vi finner fjell på jorden. De aller fleste områdene i Norge består av bergarter som er mer enn en milliard år gamle. Mange av dem kaller vi gneis, som er en samlebetegnelse. Norge ligger på den kaledonske fjellkjeden som strekker seg fra Irland til Spitsbergen. Den er preget av svært omdannede bergarter, og de er ikke alltid så lett å kjenne igjen, men typiske kaledonske bergarter er fyllitter, skifere og granitt.

Down under …

Det er artig å lese om det som befinner seg et godt stykke under jordskorpa. Igjen må man ha tre begreper på plass: kjernen, mantelen og jordskorpa. Mantelen består av helt andre bergarter enn jordskorpa. Kjernen er todelt, og ytterste del er av flytende jern. Noen steder kommer mantelen til syne på jordoverflata der den er skviset og presset opp og syns som en grønn bergart man kaller peridotitt. Man kan for eksempel se rester av mantelbergart i Rørostraktene. Men ingen vet hvordan mantelen ser ut i dag, der den ligger under jordskorpa. Flere har forsøkt å bore langt nok ned, men har ikke lykkes å komme gjennom jordskorpa. Så, det gjenstår. Og det er jo en spennende tanke.