«Andreas. Berliner» er Henning Sørensens tredje roman, en roman som skulle bli første bind i en trilogi. Han har tidligere gitt ut «Dommeren» og «Utveier».
Eksakte og tidfestede historiske begivenheter danner rammen rundt den norske kunstneren Andreas. Ung og naiv blir han uforvarende revet med i et maktspill der politikk, storindustri, kunst og kjærlighet vikles sammen til en farlig cocktail.
Året er 1935 og Andreas er tilbake i Berlin etter noen år i hjembyen Bergen. Glad og forventningsfull ankommer han Lehrter Bahnhof, og stiger av hurtigtoget «Der fliegende Hamburger». Han elsker Berlin og har tatt imot en invitasjon fra sin gode venn, kunsthandler Krentz, som tilbyr ham både atelier og oppdrag. Andreas sine klassiske motiver faller i smak hos eliten i det nasjonalsosialistiske maktapparatet, men herr Krentz har også jødiske kontakter - forretningsmannen Leonard Stern - som etterspør et oppdrag det er vanskelig å si nei til.
Andreas er sønn av bedriftseier Hilmar Hopen og Oline som har røtter i Nordfjord. Hjemme i Bergen er det dårlige tider for Hopen Industrier og Andreas sine bekjentskaper i Berlin blir en døråpner inn til det tyske markedet.
Etter hvert som krigen nærmer seg øker usikkerheten og situasjonen tilspisses for de involverte partene.