– En bok du ikke legger fra deg. Kjempeflott historieforteller

– Hadde aldri lest noe av Hoem før. Fikk nok av nynorsk på Gymnaset. Ble helt hektet på denne utvadrerserien og har nå hatt stor glede av å lese samtlige 4 bøker. Du glemmer det er nynorsk

– Hadde ikke trodd dette var noen bok for meg, - men deet var det.

– Bror din på prærien

– Du kan se frem til timer med hygge og glede

– Bror din på prærien

– Fengende. Midt i blinken for meg !!!

– Bok nr. 2 om Reknesfolket og utvandringen til Amerika, skuffet ikke. Hoem er en Gudbenådet forteller

– Bror din på prærien

– Det var en fantastisk roman som jeg trygt kan anbefale. Minner litt om mine forfedre som dro over til Amerika i sin tid.

– Flott skildring av livet til "settlarane", man kan bare ane hvordan de måtte ha det

– Bror din på prærien

– Bror din på prærien

– Vakker, poetisk og spennende fortsettelse på Edvard Hoems familiekrønike, om de harde tidene i Norge på slutten av 1800-tallet og om de minst like vanskelige forholdene for de som hadde utvandret til Amerika. Vakkert om nøysomhet, slit og håp.

– Følelser, savn, lengsel. Hoem skriver utrolig godt.

– Min vurdering av velkomsttilbudet som var på to bøker er slett! Har kun mottatt en av to bøker. Har også etterspurt denne boken uten å få svar.

– Bror din på prærien8

– Etter å ha lest "Slåttekar i himmelen", kjøpte jeg denne også som lydbok. En fantastisk beretning om Norge og utvandring til Amerika og Canada, der forfatteren selv leser med sin flotte dialekt og det kjennes enda mer personlig. Boka blir julegave.

– Bror din på prærien av Edvard Hoem

– Svært velskrevet, sober nynorsk, tankevekkende innhold.

– Nok en gang innfrir Hoem - i sin fortelling om utvandrerne og de som ble igjen på det karrige og fattige Vestlandet. Anbefales!

– Godt skrevet, med innlevelse av livet for de som imigrerte .

– bror på prærien

– Bror din på prærien

– Bedre kan det ikke bli! Vi er mange her i landet som vet at vi har slekt som dro over til Amerika og som vet mer eller mindre om den delen av familien. Hoem skriver så vi skjønner mer om hvorfor de dro, og på et vis knytter boka til vår egen familiefortelling.

– Utrolig godt skrevet. Ønsker meg en oppfølger.

– Bror din på prærien

– Flott bok. Fin oppfølger av foregående bok! Anbefales på det beste !!!!

– Oppfølgeren til "Slåttekar i himmelen" fortsetter å fortelle parallellt fra befgge sider av Atlanteren. Her skilderes realistisk hvordan det kunne være trange kår den første tiden på prærien og hvordan også depresjon kunne være en reaksjon på dette. Men optimismen som hadde drevet dem ut av trange kår i Norge sørger sammen med en arbeidsvilje det står respekt av for at de kommer over kneikene og makter å skape en god fremtid for seg og sine setterkommere. Samtidig skildres realistisk savnet som de gjenblitte i Norge føler i forhold til dem som dro vekk for aldri å vende tilbake. personene skildres med innlevelse og respekt, og fremstår i helfigur for oss.

– Er i gong med fortsettinga av Slåttekar i himmelen. Fortetta og solid historie. Vona det kjem fleire etterkvart!!

– Bror din på prærien

– Bror din på prærien

– Jeg synes Hoem skriver godt - god til å beskrive mennesker og mellommenneskelige forbindelser - vakkert og vart - men jeg ble ikke helt "revet med". Mye historie og faktiske opplysninger - godt tidsbilde - men manglet litt "nerve" - jeg likte bedre slåttekar i himmelen

– Jeg har ikke lest den selv, jeg ga den i gave til en god venn. Han var fornøyd, men tror den første er enda bedre (den holder han på med nå)!

– Min bror på prærien.

– Her "veves" inntrykkene vi har fra Vilhelm Moberg og Ole Edvart Rølvåg sammen på en sånn måte, og med en så overveldende nærhet og varme at vi får et enda bedre bilde av hvor godt, slitsomt og annerledes livet på prærien må ha vært. Skulle nesten tro at Edvard Hoem er omtrent 150 år gammel.

– Bror din på prærien

– Forfatteren skriver varmt og nært om virkelige mennesker. Anbefales!

– Glimrende skildring av livet slik det var for mange av "utvandrerne"

– Utrolig fin bok om fattigdom, slit, kjærlighet og ansvaret for å forsørge familien. Alt på lavmælt romsdalsk vis. Amerika ligger der, ikke nødvendigvis som en drøm, men kanskje som en nødvendighet....

– Fengende og troverdig. Kommer under huden på de som emigrerte

– Bror din på prærien

– God bok som jeg tror får en ekstra dimensjon av at det er "forfattaren sjøl som les". Det gjør at stemningen i denne boka gjør enda sterkere inntrykk på meg. Klok, interessant, masse å lære både av historie og mange ting jeg ikke tidligere har reflektert over mht norsk utvandring. Anbefales!

– Fantastisk god bok, lik Slottekar i himmelen var. Håper det kommer fortsettelse.

– Bror min på prærien

– . En god skildring av livet for en ung gutt fra Romsdalen som prøver lykken i Amerika. Menneskene i boka virker kjent for oss som har våre røtter på Mørekysten. Lengselen,håpet og savnet er godt skildret. Folkelynnet og godstua er også veldig godt beskrevet. Med besteforeldre som prøvde lykken "over there", virker historen veldig ekte og kjent. Ei bok som beskriver folkene i ei brytningstid i norsk historie. Boken anbefales på det varmeste.

– Bror din på prærien

– Veldig god bok

– Store forventninger var skapt etter "Slåttekar i himmelen". Disse ble mer enn innfridd. Godt språk og god fortellerevne gir leseren både god litteratur og god læring av viktig "norgeshistorie"

– Kjempegod!

– Bror din på prærien

– Dette er ei svært god bok om strev, sakn, kjærleik og gleder på nybrotsprærien i Amerika, og om dei som vart att heime og sakna sine kjære. Boka er lett å lesa, men vanskeleg å leggja frå seg. At boka er skriven på eit lettfatteleg og glimrande nynorsk gjer leseopplevinga endå betre.

– Denne serien er bare så godt skrevet. Jeg håper det er en fortsttelse. Må bare bli 5*

– Edvard Hoem gjer det igjen! Han diktar fram menneske og miljø for litt over hundre år sidan, i Norge og i den nye verda. I denne boka er det Eilert som får største plassen. Han er seksten år idet han går om bord for å reise til Amerika. Vi følgjer han vestover til prærien i Nord-Dakota og Minnesota og etter kvart til Canada, der han får ein teig jord nesten gratis. Vegen fram dit er lang, det går eit tiår med arbeid for andre mens han stadig legg nye planar, blir dregen mot fleire unge kvinner utan å slå seg til med nokon av dei, byrjar med alkohol og tobakk og sluttar igjen, alt mens han vurderer om han skal bli prest. Romanen skildrar ikkje berre det fysiske arbeidet, som til tider kan vere slitsamt, men også ei uviss framtid med det indre slitet som er ein del av det å bli vaksen, da som no. Og heime ved Molde går den stadig eldre Knut Nesje og plagar seg med tanken om han nokon gong får sjå sonen sin att.