Forfatteren Eowyn Ivey følger opp sin forrige suksess Snøbarnet, med en ny og eventyrlig roman, Den glitrende snøen ved verdens ende. Også denne gangen er handlingen lagt til Alaska, men til tiden rundt 1880, og hun tar med leseren langt inn i villmarka.

Oberst Allen Forrester drar med en gruppe menn inn i Alaskas uberørte og ubeskrevne villmark. De kan umulig vite hva som venter dem. Tidligere ekspedisjoner har mislyktes, og det enorme området regjeres av indianerstammer og ville dyr. Noen av dem med overnaturlige evner, eller er det kun mennenes sanser som spiller dem et puss, for hva skjer egentlig i et menneskesinn når utmattelse og sykdom får overtak?

Vi følger også Sophie Forrester, Allens unge kone, hjemme i garnisonen. Helst ville hun blitt med sin mann på reisen, men må slå det fra seg da hun blir gravid med parets første barn. Hun lengter, bekymrer seg og skriver brev og dagbok. Sophie er en dårlig husmor, men en sann naturelsker som helst vil trave rundt i skogen for å studere fugler, først med skisseblokken, deretter med sitt nyinnkjøpte kamera. Hun er nok en utradisjonell kvinne for sin tid. Fortellingen har også en tredje stemme, fra nyere tid, nemlig grandnevøen som har tatt vare på Allens brev og dagboknotater.

DRAMATIKK OG MYSTIKK
USA har nettopp kjøpt Alaska fra russerne (1867). Russerne hadde forsøkt å kartlegge området, men blitt stoppet av de barske forholdene og indianere. Det var knyttet mye spenning til hva som var å finne av verdier, kanskje ville man finne forekomster av gull?

Ukjent mark er et eldorado for eventyrlystne og utholdende menn som Forrester. Eowyn Ivey beskriver deres farefulle ferd oppover isen på elva Wolverine River. De har dårlig tid, siden isen er i ferd med å sprekke opp. Spenningsmomentene står i kø, som da en av mennene blir dratt bakover av sleden som havner i en råk. For å redde livet må sledereimer kuttes og mye av forsyningene forsvinner i dypet.

Ekspedisjonen blir etter hvert temmelig svekket av lite og elendig mat, og selv om de klarer å fange noen harer, skjønner vi at dagsrasjonene ikke er nok til å holde sulten unna. Mennene føler seg ekstra mislykkede da en gammel halt indianer stadig ligger foran dem, attpåtil har han felt vilt som sprer liflige dufter over bålet … Hvordan klarer den gamle mannen å bevege seg så raskt og effektivt? Da det butter som mest, blir de svekkede og syke mennene reddet av indianere som gir dem mat og opphold. Etter hvert er de i stand til å fortsette ferden, men de skjønner snart at det ikke er de selv som kan bestemme avreisen.

SUSET FRA ELVA OG SKOGEN
Eowyn Ivey gir oss en fortelling som er inspirert av en sann historie. Boka er en spennende pageturner, til tross for Iveys beherskede stil. Dette er et rolig univers, der du hører suset fra Wolverine River og furutrærne i bakgrunnen. Historien har også partier med mystikk og magi. En dag hører Allen skrik fra et spedbarn på andre siden av elva og kan ikke la være å følge lyden til han finner barnet. Et merkelig funn, og vi lurer på om barnet er resultat av en magisk kraft eller Allens utmattelse og derav forvirring. Det er flere hendelser der grensene mellom dyr og mennesker viskes ut, uten at det er påtrengende på noen måte, og dette gir romanen det lille ekstra.

Den glitrende snøen ved verdens ende er en velkomponert roman som drar en inn i Alaskas villmark. Man blir som en del av Allen Forresters reisefølge, og vi kan nesten kjenne på slitet og sulten, men vi ser også den storslåtte naturen. Den vakre teksten beskriver i tillegg kjærligheten mellom Allen og Sophie. Sannheten de oppdager endrer livene deres for alltid. Den endrer også livet til etterkommere som leser deres brev og dagbøker lenge etter at de er borte.