I 1335 seilte unge Blanche innover Oslofjorden mot Tunsberg. Hun frøs og var kvalm, der hun satt under dekk. Hun grudde seg til ankomsten. Moren og hoffdamene tok av henne reise-drakten, den var skrukket og flekket av oppkast. De kledde henne i den røde, franske kjolen og utenpå en kongeblå kappe. Moren hjalp henne opp på dekk. Det var begynt å skumre, men Blanche kunne godt se kong Magnus med det gulhvite håret. Han sto fremst på bryggen og vinket til henne. Angsten ble mindre og hun ble myk om hjertet - endelig var hun fremme.
Grevinne Blanche var fra Namur i Belgia. Femten år gammel ble hun gift med den fire år eldre, kong Magnus VII Eriksson, og ble dronning over Norge og Sverige. Hun fikk navnet Blanka.
Dronning Blanka dør i fattigdom på Tunsberghus i 1363. Hva skjedde underveis? Les om hennes spennende og dramatiske liv.

Lise Lorentzen fra Kråkstad i Nordre Follo uttaler: «Det er få fortellinger og kilder om kvinner og deres liv fra middelalderen. Grunnen er at det har vært menn som har skrevet sagaene. Vi leser om konger, adelsmenn og geistlige med stor makt og rikdom, en rikdom de gjerne har tilegnet seg ved undertrykking av folk eller ved krig. Mens dronninger og høytstående kvinner, er lite omtalt i historiebøkene, og enda mindre vanlige kvinners liv og levevilkår.»

Lise har derfor valgt å skrive om Dronning Blanka som levde på 1300-tallet. Lise har tidligere skrevet om: Dronning Eufemia og Hertuginne Ingebjørg. Alle tre levde i Norge og kongefellesskapet Norge/Sverige.