– "Frost" ble en flott og stor leseopplevelse for meg denne sommeren. Språket er holdt i en kort og nøktern stil slik vi også kjenner den fra islendingesagaene. Her er det ikke unødvendig pjatt, detaljerte følelser eller dypsindige tanker. Karakterene reagerer og tenker, men vi befinner oss utenfor hodet deres sammen med en refererende forteller, helt i tråd med den norrøne sagastilen. Likevel blir det ikke overfladisk, det er lett å bli trukketinn i handlingen og se for seg det som skjer. Gest er en smule merkverdig, men også artig hovedperson. Hele tiden på flukt etter drapet, liten og skarp, ikke lett å bli helt klok på, men derfor også en interessant karakter som man får følge i flere år framover. "Frost" er en tykk bok, men likevel var den rask å lese - for slik er det jo gjerne når lesestoffet fenger. Her får man et godt innblikk i hvordan det var å leve på denne tiden med ætt og blodhevn og ære, samtidig som man får en spennende handling med godt driv i på kjøpet. Er man glad i historiske romaner, kan "Frost" absolutt være verd å sjekke ut.

– Fortalt på denne måten blir ikke historie kjedelig. Vi følger Gest fra gutt til mann. Han vokser opp på Island, men flykter til Norge etter å ha hevnet sin far. Etter mange opplevelser i Norge havner han i hærtog i England. Denne boken kan du lese fra mange vinkler. For det føste gir den en bra skildring av levesettet i vikingetiden, både i krig og fred. For det andre gir den innblikk i de storpolitiske hendingene på den tiden landet vårt ble til, en floket periode skolebøker skjelden makter gi noe godt innblikk i. For det tredje viser den dilemmaer omkring hevntanken, hvordan vold avler vold og drar en inn i en voldsspiral man aldri kommer ut av. Jeg hadde stor glede av å lese denne boken og venter på en fortsettelse. Dette er en bok til å lære av samtidig som den fungerer som tidtrøytte. Anbefales!

– Hvis du er glad i historiske romaner, og da mener jeg innsiktfulle og korrekte, historiske romaner, vil du elske denne boken. Fortellingen om Gest handler mer om bare Gest. Handlingen i seg selv er gripende, men det mest fantastiske med denne boken er hvordan Roy Jacobsen gir et bilde av et Norge midt i et religionsskifte. Gest og hans historie illustrerer forskjeller og likheter mellom gammel norrøn tro og den nye kristen troen og hvilke konsekvenser religionsskiftet fikk. Samtidig er fortellingen vevd inn i faktiske hendelser. Roy Jacobsen er utrolig dyktig når det gjelder å gjøre disse hendelsene mer troverdige, mer menneskelige, persongalleriet er troverdig, og aller høysest rager selvsagt hovedpersonen Gest. Bedre enn Kristin Lavranssdatter!

– Dette er en roman jeg definitivt kommer til å lese om igjen (og om igjen … og om igjen). Jeg var bergtatt fra første side. Jacobsen forteller en fantastisk historie, som gjerne kunne ha vært fra historieboka? Han behandler tema som hevn og blodtørst, noe som dessverre er like aktuelt i dag som i vikingetiden, om enn i en annen form og ikke så bokstavelig, kanskje. Han greier også å behandle filosofiske tema som tro og tvil og sannelig bor det ikke en psykolog i ham også. Men best av alt med denne romanen er språket! Oj, oj, oj, for et rikt og vakkert språk Jacobsen fører. Med en “gammeldags” stil og bruk av ord og vendinger som for det meste har ligget brakk i mange tiår, gir han liv til både landskap og personer. Og persongalleriet er fantastisk, med sterke kvinneskikkelser, dårer som viser seg ikke å være så dumme likevel, Runolv som har vært i Irland og fått et gælisk kallenavn som få er forunt ;-) Det er bare ett å si om dette eposet: Les det. Og les det igjen!

– Frost er en vakker bok, med nydelige skildringer fra Island. Man beveger seg langt tilbake i tid, da de store ættene eksisterte. Man får et innblikk i hvordan menneskene levde på denne tiden, hvordan de forsvarte sine interesser og hvordan de måtte drepe for å overleve. Handlingene sentreres rundt den lille gutten, som dreper den fryktede høvdingen. Det som fenget meg mest med boken, Frost, var skildringene av naturen. Bl.a. beskrivelsen av den lille bekken hvor hovedpersonen bygger et tannhjul. Der sitter han ofte og lenge. Han liker å se på vannet, og han søker tilflukt der. Boken er også dramatisk. Familiemedlemmer dør, han må flytte fra hjemmet sitt. Alt i alt en veldig fargerik bok.

– Frost handler om den unge islendingen Gest, som dreper en av Islands mektigste høvdinger, Viga-Styr. Gest må deretter flykte fra landet, og vi får høre hvordan det går med ham da han kommer til Norge, og senere England. Denne boka hadde jeg gledet meg til å lese, jeg synes det er spennende å lese om hvordan det var i gamle dager, i vikingetiden. Selv om Gest er en oppdiktet person, var det spennende å lese om livet hans og det han opplever, her er det nok av dramatiske hendelser å lese om. Jeg leste dessverre ikke denne boka sammenhengende, tok noen pauser og noen andre bøker innimellom, og det angrer jeg litt på nå. Jeg tror jeg hadde fått mer utav den om jeg hadde lest den i ett jafs, jeg glemte jo småting for hver gang jeg la den fra meg. Likevel vil jeg si at det var en interessant bok. Mange av personene som Gest møter facinerte meg, jeg levde meg inn i historien og kommer garantert til å ta den frem ved en senere anledning også. En god 4'er.

– Torgest Torhallsson er født i år 993 på Island. Han er liten av vekst, flink med hendene, husker alt han ser og hører, tyder drømmer og kan si fram kvad. Likevel blir fremtiden beseglet da han hevner drapet på sin far ved å ta livet av drapsmannen. Frykten for hevn gjør at han må flykte til Norge og England og leve i skjul. Roy Jacobsen konsentrerer seg om Gest, som hovedpersonen også kalles, og hans opplevelser, men i bakgrunnen skildres de historiske faktaene i Norges storhetstid. Forfatteren tar oss med til vikingtidens Trøndelag, Helgeland, Mjøstraktene og til slutt erobringen av England, og beskriver det med stor nøyaktighet. Mye snadder for de som liker Norgeshistorie. Likevel synes jeg det mangler sammenheng. Torgests flukt blir en kaotisk reise i alle retninger uten noe mål. Hans møte med et utall av personer har ikke alltid innvirkning på historien, og kunne dermed ha vært utelatt. For av og til skrider fortellingen altfor sakte fremover, og det utrolig rike persongalleriet gjør en stakkars leser forvirret. Det burde ha vært en kort presentasjon av dem bakerst i boka, slik at man lett kan orientere seg i Gests sosiale liv.