t
– Klosterkrønike er en vakker bok på handlingsplanet. En ung kvinne som kan se gjennom kropper inn til det indre, og en tidligere soldat med bare en arm forelsker seg. Forholdet er bestemt av skjebnen. De blir veiledet til å bygge en flyvemaskin med en prest. Jenten må samle viljer fra tusenvis av mennesker, mens mannen bygger konstruksjonen. Dette er den ytre handlingen. Språkhandlingen til forfatteren er like vakker. De lange, snirklende setningene kan først virke tunge, men dersom du gir deg litt tid vil du oppdage at de flyter som kaldt fjellvann. Noen ganger strekker setningene seg over veldig mange linjer uten punktum, men det forsterker bare den flytende følelsen i romanen.