Land ingen har sett
Edvard Hoem ; Edvard Hoem (Oppleser)
Serie: Familien fra Rekneslia 3
«... det er en nytelse å lese Hoems sanselige og vare prosa. «Land ingen har sett» er på over 400 solide sider, likevel er romanens største svakhet at den faktisk er for kort. Dét sier noe om kvaliteten til en av våre absolutt beste forfattere.»
Begge brørne skal bygge seg opp frå nesten ingenting. Dei konkurrerer med kvarandre og inspirerer kvarandre og bruker stadig fleire av døgnets timar for å sikre eit betre liv seinare. I den store verda rasar første verdskrig, og titusenvis døyr i skyttargravene på vestfronten. Da krigen er slutt, endrar konjunkturane seg, og det viser seg at det er mange ting i livet som sjølv ikkje hardt arbeidande menn er herre over.
Den opprørske Gjertine, som no har vore tretti år på Dakota-prærien, legg ut på si siste store reise til ugjestmilde Ravenscrag i Saskatchewan, der sonen, som no skriv seg Severt Olson, har slått seg ned.
I Molde blir Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med han som om han framleis var i live, og uttalar forbløffande sanningsord om krigen og tidene.
Ut av krigen og armoda blir ei ny tid til, med telefonlinjer, automobilar og ein musikk som skaper uro i gamle og unge menneskesinn.
«Land ingen har sett» er ei mangfaldig forteljing om sterke band mellom menneske som i dei fleste tilfelle aldri skal få sjå kvarandre igjen.
«... det er en nytelse å lese Hoems sanselige og vare prosa. «Land ingen har sett» er på over 400 solide sider, likevel er romanens største svakhet at den faktisk er for kort. Dét sier noe om kvaliteten til en av våre absolutt beste forfattere.»
«Det er drivande god forteljekunst Hoem vartar opp med her, han viser fram avansert storytelling i kapittel etter kapittel.»
«Strålende om utvandrernes liv ... På mesterlig vis allmenngjøres en fortelling som har sitt utspring i det personlige.»
«Solid oppfølger.»
«Vanskelig å bli mett på Edvard Hoems bøker om utvandringen til Amerika.»
«Hoem skriver vakkert og tidsnært. Han utforsker skjebnene gjennom kirkebøker, brev, historikk, anekdoter - og en stor porsjon ren diktning.»
«Norsk samtidslitteratur er full av stillesittende, skjermstyrte og introverte figurer som ikke vet opp ned på en høygaffel, og i så måte er Hoems sikre og presise fremstilling av sosialt samhandlende og manuelle arbeidsprosesser, et forfriskende korrektiv ... Hoem skildrer livfullt og godt.»