– Alle tre bøkene i denne triologien er spennende og gode bøker med fine sildringer av naturen og livet rundt år 1800.

– Dette er den første boka i Gulbranssens trilogi om slekten fra den mektige Bjørndal gård. Gården ligger nord i skogbygda, og folkene derfra har generelt liten anseelse blant folk i den brede bygd. Folkene der nordfra er ikke som de andre - de er store og mørke og sterke, og kan gå ut for å drepe bjørn helt alene. Det fortelles om Dag, som uten å ha ventet det må ta over gården etter brorens tragiske død. Etter hvert gifter han seg også selv, og får egne sønner. Dag blir til Gammel-Dag, og unge Dag er den nye generasjonen som skal føre slekta videre. Slekten og tradisjonene står i sentrum for personenes handlinger, i tillegg til det fastfryste forholdet mellom folkene i skogbygda og de i den brede bygd. Historien fortelles på en fin måte, og handlingen går varsomt framover. Det er kanskje ikke så mye action, men jeg ser fram til å fortsette med den neste boka om slekten på Bjørndal.

– I "Og bakom synger skogene" treffer vi Bjørndalsslekten for første gang. De skildres som store, staselige og jordnære, men likevel skimter vi et gjennskinn av eldre tiders adel og noe uforklarlig som hever dem langt over alle andre. Gjennom inngående skildringer i tider som har vært, kommer vi etter hvert under huden på storfolket på Bjørndal gård, der Dag - senere Gammel-Dag - blir hersker over gården, bygda og etterhvert hele grender utover området. Boka har ikke en bestemt fortellerperson, men vi får komme inn i tankene til både presten fra den brede bygd, kaptein Klinge, Therese Holder og ikke minst Dag. Mange av tankene, tvilene og problemene som forfatteren har tillagt disse 1700-tallsskikkelsene er allmengyldige, og for leseren skulle det ikke være problem å finne noen å identifisere seg med. Første bok i serien munner ut i det som må være den store kjærligheten - mellom unge Dag og Adelheid. De siste kapitlene er uutholdelige, der de går på hver sin kant og ikke tør dele sine følelser med hverandre. Ikke før i bokens siste sider får vi en avklaring på hvordan dette går. Et mesterverk i spenningsoppbygging...

– En veldig flott roman, som omhandler en bygd på 1700 tallet. Dette er første bind av en triologi, og fører oss inn slekta på gården Bjørndal. Her hersker Gammeldag, og mye av handlingen i boka dreier seg om nettopp han og hans vanskeligheter med å uttrykke følelser, selv om han så absolutt besitter dem i stor grad. Hans eldste sønn, Tore, dør i en drukningsulykke, derfor blir Unge Dag odelsarving, og i de to neste bindene følger vi Unge Dags liv sammen med hans Adelheid. Dette er en veldig godt skrevet bok, med tonnevis av gode skildringer som får oss til å føle at vi levde der sammen med dem. Jeg vil også få fram at leser man denne rundt juletider, er man garantert god julestemning, for julene før i tiden, og særlig til gards, handlet mest om selve stemningen. Les denne, og du må garantert få med deg de to neste også!

– Denne boka starter litt treigt, med å fortelle om to bygder som ligger nær hverandre, men som ikke kjenner folk fra den andre bygda og begge er preget av fordommer. Så dukker det opp en bjørn som de må samarbeide for å bli kvitt. Dermed er historia igang. Det er i hovedsak Bjørndal-slekta vi får høre om. Blant annet får vi høre om Dag og Adelheid, to unge som tydeligvis elsker hverandre, men som overhodet ikke er i stand til å snakke om følelsene eller noe annet. Denne boka handler også om mange andre mennesker og deres liv på bygda. Jeg syntes denne boka var fascinerende, så snart den kom igang. Den var spennende og fengende. Dessuten virket den så ekte, fordi leseren kom så godt innpå alle karakterene.