– Sigbrit Willums er ei fetladen torgkone som koker urter på si. Hun har imidlertid ei underskjønn datter, Dyveke, og henne vil han som etter hvert blir kong Christian II ha som sin elskerinne. Slik blir også Sigbrit selv kongens fortrolige, og etter hvert også hans rådgiver. Romanen fletter sammen historiske og oppdiktede hendelser på en herlig og fascinerende måte - jeg kjenner igjen og husker enkelte episoder fra historiebøkene, men alle de hendelsene jeg ikke har lest om tidligere kan jeg ikke plassere som sanne eller oppdiktede. Leseren får innblikk i en kvinneskikkelse som aldri har bedt om den mektige posisjonen hun har havnet i, en posisjon som også etter hvert skal koste henne dyrt. Det er Sigbrit selv som forteller sin historie, og tonen er ærlig, selv om hun kanskje ikke selv alltid ser hvor mye hun avslører.