Ingeborg Arvola høstet en Bragepris og en rekke seksere og femmere fra anmelderne med sin første bok, Kniven i ilden, om Brita Caisa Seipajærvi som pakket de to sønnene inn i skinn og styrte sleden trukket av reinsdyr fra Finland til Bugøynes i Norge i 1859. Brita Caisa er vakker som få og har stått i kirketukt for å ha hatt forhold med en gift mann. Derfor må hun søke lykken et annet sted, og hun har hørt rykter om at det koker av torsk og giftevillige mannfolk i Bugøynes. Underveis treffer Brita Caisa bonden Mikko, og det uunngåelige skjer. Hun fester seg sterkt ved ham, og følelsene er gjensidige. Men han er en gift mann med gård, og Gretha Lisa er ikke villig til å gi slipp på mannen sin.

Arvolas bok nummer to i denne trilogien, Vestersand, starter med at Brita Caisa og Mikko sitter i fengsel i Vadsø for å ha bedrevet utukt. Brita fordi hun ikke kunne betale boten, Mikko fordi han er en gift mann. Det er vinter og isnende kaldt innenfor tømmerveggene i fengselet, gulvet er svart av skitt og kvinnene har enkle brisker der to kan ligge inntil hverandre under fillete og møkkete tepper for å holde varmen. Brita Caisa er gravid, og hun kan kjenne den lille jenta som snur seg så mykt der inne. Arvola skriver nydelig om båndet som oppstår mellom mor og barn lenge før barnet er født. «Rent hår, ren kropp, uthvilt kropp, mett unge i magen, hun virker å ligge sidelengs og rolig, som om jeg er en fin seng for henne, blodet mitt er varmt, renner hit og dit i kroppen som åpne elver …» Mens de andre kvinnfolkene i fengselet ikke mangler gode råd om hvordan man blir kvitt en gravid mage, er Brita glad for barnet. Og hun gleder seg til å fortelle om jenta til Mikko.

Mikko, Mikko, Mikko … det er det eneste som står i hodet på Brita da hun løslates. Hun slippes rett ut i vinterstormen og har ikke noe sted å ta veien. Hun må komme seg til Pykeijä (Bygøynes). Der kan hun bo hos Tante Elsi, og Mikko har sagt at hun skal vente på ham der til han slipper ut. Han har lovet å bygge en tømmerpirtti (tømmerstue) til dem. De andre syns hun er naiv som tror at Mikko er mer trofast enn andre. Men hun svarer: Vent og se!

Arvola har også i denne romanen skrevet vidunderlig om den vakre Brita og det kvenske miljøet i Sør-Varanger. Brita Caisa er en historisk person, nemlig Arvolas tipptippoldemor. Askan-Mikko skal også ha levd. Det er hverdag og vintermørkt, snødrevet fyker rundt hushjørnene. Mannfolkene drikker seg fulle etter dagens harde arbeid. Og det er hvalfangst.

Brita Caisa føder … og venter.