– Kriminalforfatteren Kjell Nilsen, som vi ble kjent med i den humoristiske hyllesten "Døde menn går på ski", er tilbake. Denne gangen har han byttet ut ski, snø, sol og mord med Sørlandet, skjærgård, sommer - og mord. En rik kosmetikkdronning med utvidet famile ankommer, og ikke lenge etter blir hun og en del andre funnet drept på forskjellige måter. Heldigvis er også privatdetektiven Oberon Qvist til stede. Og med noe motvillig hjelp av den nervøse Nilsen, løses de intrikate mordene med både kunnskap og glimt i øyet. Dette er en krim som både ryster og morer på en gang. Det er ikke nødvendig, men absolutt en fordel å ha lest Bernhard Borge (André Bjerke). Boken har både språklige og kriminelle høydepunkter.

– Dette er altså den frittstående oppfølgeren til "Døde menn går på ski". Og at "De dødes båt" er en parodi på "Døde menn går i land" er ikke akkurat overraskende, hverken med tanke på tittelen eller at den forrige boken var en påskefjellsparodi på "De dødes tjern". Handlingen foregår denne gang i den sørlandske skjærgård og den godeste Nilsen er på ferie sammen med en gruppe venner. Det utvikler seg raskt til et mareritt for den nervøse forfatteren. Nærum behersker pennen på flere måter i sine krimkomedier. Ikke bare er de utrolig morsomme, men de er også til tider også spennende. Språket er lettfattelig, men godt og han er manisk opptatt av korrekt språkbruk og stavemåte. Til tross for en humoristisk overtone er det groteske scener i løpet av historien og spenningen er aldri langt unna. Hadde han ikke vært komiker og satiriker kunne Knut Nærum vært krimforfatter på heltid.

– En merkverdig forsamling av mennesker, med kriminalforfatter Nilsen i dramatikkens sentrum, vikles inn i en grotesk drapsorgie på det solrause sørland. Mest av alt gir boken (som tittelen antyder)assosiasjoner til "De dødes tjern". Også her er det et gammelt sagn som hviler mystisk over de dødsdømte. Nærum strør om seg med klisjeer fra sørlandsviser og norsk krim. Humor er det masser av, men den som ler seg skeiv av Nærum i tv-ruten, vil ikke nødvendigvis le like mye av ham mellom to permer. Humoren blir her flatere og overraskende nok; mindre intelligent. Selv når Nærum er overdrevet barnslig, blir det ikke mer enn akkurat det. Som kriminal er boken kreativ og fantasifull, men ikke særlig spennende eller skremmende. At nærum bruker så mye referanser og klisjeer som han gjør, styrker bokens humoristiske side, men gjør den også skuffende forutsigbar.

– Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en hytte på det idylliske Sørlandet. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld. Etter et par ukers tid dukker utleieren, hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte. Mens gjestene innretter seg på stedet, blir Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ... Privatdetektiven Oberon Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ... Denne boka er en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!

– Dette er en bok som passer best å lese på sengen. Som vanlig i bøkene til Knut Nærum er det et lett og flytende språk, og boken fremstår som lettlest. Historien inneholder et veldig oversiktlig persongalleri, slik at antallet mistenkte ikke er altfor høyt, noe som gjør dette til en ikke altfor komplisert drapsgåte. Ispedd historien finner vi egentlig det jeg anser som forfatterens sterkeste side, nemlig små kommentarer i innskutte bisetninger, som får meg til å humre. Det er en morsom bok, ikke tvil om det, men man må vel ta boken for det den er, nemlig en parodi på kriminalboksjangeren. Jeg synes ikke at boken treffer helt innertier, men at den fungerer greit som sengelektyre.

– Dette er en uavhengig oppfølger til "Døde menn går på ski", en humoristisk hyllest til Bernard Borge-bøkene på 40-tallet. Forfatteren lykkes igjen, der hovedpersonen fra forrige bok er tilbake, Kjell Nilsen er i gang med ny bok, og leier derfor en hytte som skal gi både arbeidsro og inspirasjon. Plutselig ankommer både utleieren og hennes omgangkrets og familie, som gjør at boken utvikles til en fullblods kriminalroman. Nærum bygger mesterlig opp både konflikt og spenning, men mest av alt skal forfatteren ha ros for sine ypperlige skriveferdigheter. Sjangerparodier er ikke alltid av de mest vellykkede, men Nærum mestrer dette som ingen andre. "De dødes båt" er både en tilfredsstillende kriminalroman, men også stappet med god humor og latterbomber av de helt store. Ypperlig!