Publikum og kunsten er den første helhetlige fremstillingen av kunstforeningenes historie, deres betydning og rolle i norsk offentlighet. Den eldste kunstforeningen ble etablert i Christiania i 1836, og siden har det eksistert om lag 250 kunstforeninger og kunstlag i Norge. 
 
Med kunstforeningene vokste det på 1800-tallet frem en ny type offentlighet, som var seg selv bevisst som publikum – og gjennom dette, et publikumstyrt og demokratisk foreningsliv. Denne innretningen av kunstforeningene er en rød tråd gjennom forfatterens fremstilling. 
 
Kunstforeningenes historie er fortellingen om utviklingen av norsk kunstliv og kunstpolitikk gjennom 200 år, og representerer et stykke norsk kulturhistorie som ikke har vært utfyllende beskrevet tidligere.


Kunstsosiolog dr. Philos Dag Solhjell (f. 1941) var i årene 1973–1983 leder av Tromsø kunstforening. I 1983 ble han ansatt som første daglige leder av Norske Kunstforeningers Landsforbund i Oslo, en rolle han fylte frem til 1990. I tiden etter har han fungert som lærer, forsker, kunstkritiker og faglitterær forfatter av en rekke bøker og artikler. Solhjells interessefelt som forsker har kretset rundt temaer som kunstformidling, kunstsosiologi og kunstpolitikk – med en markert interesse for lange historiske utviklingstrekk.