Rolf Hofmo (1898-1966) er arbeidergutten som med få års skolegang ble en av historiens mest vellykkede embetsmenn. Få byråkrater har hatt en gjennomføringskraft som Hofmo. Resultatene av hans arbeid finnes over hele landet i form av hundrevis av svømmehaller, idrettsbaner, lysløyper og samfunnshus. Store idrettsanlegg som Bislett Stadion, Holmenkollbakken og Jordal Amfi har Hofmos fotavtrykk. Institusjoner som Norsk Tipping, Norges Idrettshøgskole og Norsk Folkehjelp er resultater av Hofmos tanker og forslag. Som kommunepolitiker var han initiativtaker og drivkraften bak OL i Oslo i 1952, sikringen av Ekebergsletta, Voldsløkka og Friggfeltet til idrett og rekreasjon, og realiseringen av Frognerbadet og Munchmuseet på Tøyen. I kulturpolitikken definerte han Oslos film- og kinovirksomhet i flere tiår.

Begrepet den politiserende embetsmann er brukt om Gerhardsen-periodens byråkrater. Rolf Hofmo var en av de største. Han var også en meget spesiell person, og en kan godt bruke karakteristikker som egenrådig, sta og kranglevoren om han. Han ønsket, ville og fikk som oftest rett. Hvem var han, og hvordan var det mulig for en slik mann å få utrettet så mye? Biografien viser tiden og tidsånden han levde og virket i - en ikke ubetydelig faktor for hans mulighet til å kunne gjennomføre sine prosjekter og med resultater som vi stadig omgir oss med.

Rolf Hofmo var en av de store samfunnsbyggerne av det moderne Norge. Med sin innsats for landet tilhører han en viktig del av norsk etterkrigshistorie.