– I boken ‘Katastrofe og Korrupsjon’, prøver Frode Fanebust og medforfatteren Marie Smith-Solbakken å overbevise leseren at det var korrupsjon i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken 27. mars 1980. Dette er en svært alvorlig anklage som nå dukker opp 42 år etter ulykken. Man hadde da forventet en solid faglig utredning med en juridisk forankring, underbygget av referanser fra den omfattende dokumentasjon om ulykken som er offentlig tilgjengelig. Istedenfor bygger Fanebust og Smith-Solbakken, sitt resonnement på blant annet påstander som er allerede utredet og avvist i det offentlige rom, og en noe spesiell definisjon av korrupsjon. Forfatterne har ikke tatt utgangspunkt i korrupsjon som definert i den norske straffeloven (§ 387 a), den som: For seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag Forfatterne har derimot hentet en setning i en flere sider avhandling over tema ‘Hva er korrupsjon?’ fra nettsiden til Transparency International Norge. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. Forfatterne henviser til mangel på innsyn i et utenomrettslig forlik i 1991 mellom partene i et søksmål i Frankrike knyttet til ulykken, og hevder at dette er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra personer som ble berørt av ulykken. De konkluderer at det er korrupsjon i Norge i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken, begrunnet med at offentligheten ikke har fått innsyn i detaljene dette forliket. Det ble inngått mange andre forlik i kjølvannet av Kielland-ulykken. Disse forlik er heller ikke offentlig tilgjengelig slik de fleste forlik som inngås i offentlig- og privat sektor i Norge heller ikke er. Resonnementet til forfatterne er sviktende, og påstanden om korrupsjon er ikke troverdig. Det er oppsiktsvekkende at to historikker 42 år etter ulykken kan finne på en slik korrupsjons anklagelse. Boken ellers har mange feil, misvisninger og misforståelse og forfatterne har utelatt mye kontradiktorisk informasjon om Kielland-ulykken som er lett tilgjengelig i Digitalarkivet. Enten dette er sløvt arbeid eller de har et skjult motiv bak sine påstander.