Eirik H. Moen skyter mye. Veldig mye, og veldig jaktrelatert. Det er en forutsetning for å kunne skrive ei bok som denne. Boka gir en grundig og likevel svært oversiktlig presentasjon av våpentypene norske jegere tar med seg ut i marka hver høst. Samtidig holder forfatteren hele tida blikket festet på målet: å formidle hvordan våpnene fungerer på praktisk jakt. Dette grepet løfter boka over de aller fleste bøker jeg har sett innen denne sjangeren.

Drømmevåpenet finnes
Eirik H. Moen er en velkjent og respektert skribent, både fra tidsskrift og bøker. Utallige er de tester og presentasjoner han har gjort av jaktvåpen, med tilhørende utstyr. Han er også blant forfatterne av standardverket Ladeboken, og hans bok Jaktrifler og riflejakt ble meget godt mottatt da den kom i 2001. Denne gangen skriver han om både hagler og rifler, og om å jakte med dem. De første delene av boka tar for seg disse våpentypene, og de rike variasjonene som finnes innenfor hver av dem. Noen våpen koster naturligvis atskillig mer enn andre, men jeg søker trøst i Moens klare konklusjon: "Drømmehagla finnes, og den har ikke nødvendigvis en hinsides pris." Tipset er å sjekke bruktmarkedet. I et seinere kapittel ser forfatteren nærmere på pipa og skjeftet, og behandling av dem, før han konsentrerer seg om det han kaller "tilbehøret": Siktemidler, montasjer, lyddempere, ammunisjon, kaliber, skytestøtte og annet. Her finnes et vell av praktiske råd og nyttig informasjon.

I pose og sekk
En av bokas sterke sider er at den både beskriver våpnenes historie, og samtidig er helt oppdatert på den nyeste tekniske utviklingen. Leseren får i pose og sekk; en forståelse av hvorfor dette våpenet ble som det ble, og hvordan det seinere er blitt forbedret - i den grad det har vært nødvendig. Når forfatteren vurderer ulike våpen, er det funksjonalitet og ikke estetikk han prioriterer. Som han skriver et sted: "Gravyr er et tema jeg ikke har berørt i det hele tatt. Jeg synes gravyr er fint, men bruker heller pengene på patroner og jakt." Jeg setter også pris på at Eirik H. Moen gjerne sier sin ærlige mening, om både sterke og svake sider ved våpnene. Meningene kan nemlig ofte knyttes til spørsmål rundt dine egne våpen, og bruken av dem. Jeg griper meg i å nikke når forfatteren slår fast at "Stort sett er det som finnes av åpne sikter på fabrikkvåpen lite verdt". Problemet er at korn og skur er så små at de bare kan brukes i godt lys, og det tar tid å finne siktebildet.

Kunsten å treffe
Bokas siste del tar for seg det som alt til sjuende og sist handler om: sjølve jaktskytinga. Den er skrevet på en slik måte at du forstår at forfatteren har løsnet en del skudd, og det mener jeg utelukkende positivt. Det går faktisk an å gjøre dette stoffet vanskelig. Moen er forbilledlig "enkel". Alt han skriver kan enhver jeger uten videre overføre til egen skyting. Et godt eksempel på dette er når han deler skyting med jaktrifle i tre faktorer: pust, avtrekk og skytestilling. Deretter beskriver han gode gjennomføringer av de tre faktorene, og hvordan de til sammen gir deg et godt jaktskudd. Du kan selv følgelig ikke bare lese deg til å bli en bedre skytter, men det hjelper! Alt om jaktvåpen er gjennomillustrert med fotografier, som både viser detaljene og det store jaktbildet.