Landskap uten mennesker

Etterdønninger av krig, i form av for eksempel forbudte minefelt, buffersoner, eller fraflyttede områder der industri er nedlagt, kan fungere som naturreservater. Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn har skrevet en fascinerende bok om steder som er er forlatt av mennesker på grunn av økonomisk forfall eller andre grunner. På slike steder har hun funnet et mylder av liv.

Liv laga i forbudssoner

Tsjernobyl er svært forurenset etter ulykken i 1986, men dødssonen er langt fra død. Forfatteren beveger seg forsiktig inn i en falleferdig boligblokk. Slyngplanter lener seg dristig ut fra balkongene, fuglereder dukker opp på overraskende steder (som i en åpen skrivebordsskuff), lianene vokser oppover mot lyset, mosen dekker linoleumen. Et sted kan hun høre en elg. 70 prosent av området er nå dekket av skog. Hun føler at hun har havnet i en villmark!

Det kan være steder som er ødelagt av krig eller forurensning. På slike steder har hun funnet et mylder av liv.

Under Iran–Irak-krigen ble rundt 150 mil med grenseland mellom de to statene dekket av over 20 millioner landminer, og ble dermed forvandlet til en farlig forbudssone, men også et leveområde for den sjeldne, persiske leoparden. Et annet eksempel er et område med temperert skog, våtmark og forlatte rismarker i den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea som har stått avsperret og tett bevoktet siden 1953, og som huser tusenvis av arter som ellers er utryddet eller utrydningstruet på Koreahalvøya. Cal Flyn skildrer natur og økosystemer på en måte som trollbinder meg som leser. Forlatte steder er en reiseskildring som er ganske poetisk, men viktigst for meg er opplevelsen av å lese om noe besynderlig og fascinerende.