Min side Kundeservice Bli medlem

Høyde over havet

hvordan fjellene våre ble målt og satt på kartet

På 1600-tallet mente man at fjellene i Norge kunne være så høye som 20 000 meter. Med mer presise målemetoder har de blitt jekket ned atskillige meter, og fremdeles måler man for å øke presisjonen.

Les mer

449,-
Innbundet
Sendes innen 1 virkedag

Logg inn for å se din bonus

Galdhøpiggen har ikke alltid hatt status som Norges høyeste fjell. «Enig og tro til Dovre faller», sa man på Eidsvoll i 1814. Høyden på Snøhetta på Dovrefjell har variert fra 5600 moh på 1750-tallet, til dagens 2286 moh. De mest ekstreme høydene verserte på 1600-tallet. Italieneren Giovanni Baptista Ricciolio mente fjellene i Norge kunne være så høye som 20 000 moh. Han er for øvrig mest kjent som astronom!

Sveinung Engeland har skrevet ei medrivende bok om hvordan fjellene i Norge ble plassert på kartet, og om metodene som ble brukt for å finne ut hvor høye de var. Les om strabasiøse førstebestigninger i sludd og tåke og om hva som var viktig når man tegnet et kart før og nå. Du blir også kjent med personlighetene som trasket, red, klatret og kløv for å oppdage «nytt land» i høyden. Høyde over havet er en virkelig skattkiste av en bok for fjellfanter og historieinteresserte!

De tidlige kartene
På 1500-tallet ble kartene tegnet ut fra egne observasjoner og opplevelser. Fjellene så ut som jordhauger og var plassert litt tilfeldig. Å ferdes i fjellene var ikke å foretrekke. Den rådende holdningen fram til 1800-tallet var at fjell var stygge, farlige og uinteressante. Naturen var forbundet med barbari. Den svenske karttegneren Olof Månsson la i 1518 ut på en reise til fots langs en av pilgrimsrutene mot Trondheim. Han opplevde fjellovergangen som nær dødbringende. Men han overlevde og ble senere kjent under navnet Olaus Magnus. Han lagde det første trykte kartet vi kjenner som er tegnet av en som var fra Norden. Det var mer detaljert og korrekt enn tidligere kart. Kartet er kjent under navnet Carta Marina og er av de viktigste i norsk karthistorie. Den godeste Ludvig Holberg var for øvrig overbevist om at Dovrefjell ikke bare var det høyeste i Norge, men antagelig i hele Europa. Man hadde ennå ikke oppdaget Jotunheimen.

Målingens kunst
Utvikling av målingens metoder er interessant lesning. På 1700-tallet ble det bedrevet triangulering. Med elementær matematikk og triangler regnet man seg frem til fjellenes plassering. Etter hvert hadde man et nettverk av kjente punkter i terrenget. Høyden kunne også måles. På slutten av 1700-tallet brukte man Teodolitt, et kikkertlignende instrument, for å lese av retninger og vinkler. Teodolitten har vært i bruk fram til GPS overtok. Den første registrerte høydemåling av fjell i Norge skal visstnok være av Store Venjetind i 1774. Det ble bom på en del hundre meter! Selv Galdhøpiggen har hatt registrert feil høyde så sent som på tidlig 1900-tall.

Du kan lese om en rekke førstebestigninger av 2000-meterstoppene. For eksempel var dansken(!) Jens Esmark på Digerronden i 1880, og ble den første registrerte person på toppen av et fjell over 2000 meter. Den første nordmannen var Christen Smith på Besshøe i 1813. Deretter ble den ene stortoppen etter den andre beseiret. Klokker Ingebrigt Flotten og lærer Lars Arnesen var de første på Galdhøpiggen i 1850.

Vi måler fremdeles
Landheving etter den siste istid pågår fremdeles. Fjellene blir målt og justert litt opp og ned. Ny offisiell høyde på Mount Everest er nå 8849 moh og ikke 8848. Målemetodene blir stadig bedre. Dagens målinger er kanskje ikke så viktige for oss «vanlige» folk, men Høyde over havet er likevel artig historiefortelling. Det handler om blodslit, gigantiske bommerter og spektakulære naturopplevelser, og forfatteren er flink til å formidle datidens strabaser. Glittertinden, Galdhøpiggen, Snøhetta, Store Skagastølstind og Knutsholstind har alle vært «Norges høyeste fjell». Først i 1984 ble Galdhøpiggen målt til å være høyere enn Glittertinden!

LES OM

  • De første fjellene settes på kartet
  • Dovrefjell – ingen over, ingen ved siden
  • «Oppdagelsen» av Jotunheimen
  • Knutsholstinden ypper
  • Galdhøpiggen slår tilbake
  • Da Dovre falt
  • Målemetoder
  • Fra greske formler og egyptiske pyramider til norske fjell
  • Vardene – ryggraden i kartleggingen av landet
  • Hvor høyt er havet?
  • Karttegnerens kompromisser
  • Høydekurver og 3D-kart
  • Hvor feil kan man ta?
  • Hvor stor er Storen?
  • Med målebånd og vater på Galdhøpiggen
  • Mindre glitter på Glittertinden
  • Dronning Maud Land: Der ingen skulle tru at det var fjell
  • Toppforviklinger på Svalbard
  • Oppdagelsen av verdens høyeste fjell
  • Sveriges høyeste fjell smeltet
  • «Alle» tar feil av Danmarks høyeste fjell
  • Førstebestigninger av 2000-meterne
  • Kommunetopplista

 

Detaljer

Forlag
Fri flyt
Innbinding
Innbundet
Språk
Norsk Bokmål
Sider
361
ISBN
9788293090922
Utgave
1. utg.
Utgivelsesår
2021
Format
25 x 18 cm
Nr
8194033

Om forfatteren

SVEINUNG ENGELAND (f. 1967) er historiker, journalist og fjellentusiast. Han har bakgrunn blant annet som nyhetsredaktør i Nationen og kommunikasjonsrådgiver i Kartverket og er i dag reportasjeleder i Nynorsk Pressekontor. Engeland har vært fascinert av fjell, natur og kart helt siden oppveksten på Jørpeland i Ryfylke. Han har lenge drømt om å skrive historien om vardene, fjellsymbolene i kartene og om de som målte opp fjellene. Han har møtt fjellfolk som blant annet Khim Lal Gautam, som er den som har målt den offisielle høyden Mount Everest.

Utdrag

Medlemsblad

Medlemmers vurdering

Oppdag mer

Bøker som ligner på Høyde over havet:

Se flere

De som kjøpte denne kjøpte også:

Volga

Geir Pollen
Innbundet 
409,- 449,-
 

Logg inn

Ikke medlem ennå? Registrer deg her

Glemt medlemsnummer/passord?

Handlekurv