– Du kommer ikke utenom Don Quijote, klassikeren over alle klassikere! Her får du verdenslitteraturens, ikke uten grunn mest leste verk i en praktutgave på tusen sider. Vakkert innbundet med skinnrygg og til en svært rimelig pris. Flott i bokhylla og god i hånden; et must for alle bibliofiler!

– Romanen Don Quijote handler om lavadelsmannen Don Quijote av La Mancha som en dag blir "gal" av å lese middelalderens ridderromaner og som bestemmer seg for å bli en vandrende ridder. Sammen med sin væpner Sancho Panza og sin erklæring til Dulcinea av Toboso utfører han gjerninger som gir han en status som antihelt hos leserne. Historien om lavadelsmannen Don Quijote regnes i den vestlige verden som det største litterære verket. Den æren har romanen fått bl.a. fordi den er den første moderne romanen, et oppgjør med middelalderens høviske litteratur, romanens oppbygging og at romanen regnes som grunnleggeren av den realistiske og den metafysiske roman. Selv om romanen har så mye fantastisk ved seg og er ofte herlig å lese, så er romanen dessverre en bok som man må sett av seg svært god tid til. Jeg brukt ca. litt over fire måneder på denne romanen, men fikk til gjengjeld mye glede av den. Anbefales på det sterkeste.

– En fattig, spansk lavadelsmann som forleser seg på ridderromaner og får etter hvert en nokså forvridd virkelighetsoppfatning. Han tror han er en ridder, tar navnet Don Quijote og tar med seg sin jordnære nabo, bonden Sancho Panza som væpner. På sin ferd gjennom 1600-tallets Spania ønsker Quijote å bekjempe verdens urettferdighet og vinne kvinnen han elsker. I flere sammenhenger er boka kåret til verdens beste, noe som gir en del forventninger jeg synes den ikke innfrir. Boka inneholder mange små noveller inne i selve ridder-/vandrerromanen, akkurat som kinesiske esker, men etter å ha lest 3-4 fortellinger skjønner man tegningen og vet hvordan resten ender. De er varianter over samme tema og har ingenting med selve hovedhandlingen å gjøre. Første bok er den beste delen, andre bok, skrevet 10 år senere, er annerledes skrevet, men likevel en repetisjon av første bok, bare mer langdryg og vanskelig å få tak på. Det tok 2 år før jeg endelig ble ferdig med siste del! Likevel har Cervantes forfatterskap satt spor i det dagligspråket. Både "en kamp mot vindmøller" og en "Don Quijote" er å finne i norske ordbøker som henholdsvis "en kamp mot innbilte motstandere" og "en virkelighetsfjern, latterlig idealist".

– Det verste man kan gjøre mot et verk, er å kåre det til "Verdens Beste". Er det noen som egentlig utstår å se "Citizen Kane" nå, for eksempel? Eller som faktisk liker "Don Quixote"?
Forventningene må stå i stil til verket, og i så måte skal jeg ikke prøve å hause opp denne romanen. Den kan være langdryg, arkaisk og det finnes veldig lange partier som faktisk er noveller om helt andre ting mellom disse to permene.
På den annen side er boken faktisk veldig bra for å være skrevet i år 1600. Strukturen er kanskje mer omstendelig enn vi bortskjemte lesere er vant til, men når du kommer inn i rytmen er "Don Quixote" en virkelig bra bok. Uansett om den er verdens beste eller ikke.

– Don Quijote regnes av enkelte som den første virkelige romanen, og det er ikke lenge siden et panel av store forfattere erklærte den som verdens viktigste skjønnlitterære bok. Det er ikke uten grunn. Cervantes har med denne boken skapt store deler av de litterære konvensjoner som har fulgt oss helt frem til idag. Og de ble konvensjoner nettopp på grunn av hans mesterlige bruk av dem. Boken forteller historien om den gale Don Quijote som etter for mye lesing bestemmer seg for å bli en vandrende ridder. Mens boken utvikler seg, blir imidlertid spørsmålet i stadig større grad hvorvidt det er Don Quijote eller verden som er den gale, og hvor pålitelig fortelleren i boken er når han stadig insisterer på å kalle Don Quijote gal.
For mange har Don Quijote stått som kroneksemplet på en stor idealist. For andre som et eksempel på faren ved å lese for mye. Det er imidlertid ikke tvil om at alle vil finne noe for sin smak i denne boken, enten det er hos Don Quijote, Sancho Panza eller en av de mange mindre karakterene eller historiene de forteller.

– Det er vanskeleg å seie noko konkret om Don Quijote. Først kan eg byrja med å seie at boka er solid, altså sjølve den materielle boka og at den er lekkert inbunde. Men elles må eg seie at også innhaldet imponerar meg. Den er litt tung, og eg syns faktisk boka kunne blitt korta ned til det halve, men greitt, den er likevel ei stor lesaroppleving.
Det som gjer boka interessant er blandinga av humor og alvor. Kva bør ein gjere her i verda? Bør ein ha ei prosjekt ein følgjar på død og liv, eller bør ein jekke ned litt på krava. Skal ein vere konform eller beinhard nonkonformist?
Dette behandlar boka på ein god men litt langdryg måte.

– Etter å ha forbredt meg noe vilt til å lese denne boka fikk jeg endelig tak i den gjennom "Verdens biblioteket". Jeg skal innrømme at det ble litt av en skuffelse. Noe av det som skuffet meg mest var at alle ridderene var så tåpelige og boka var så altfor tung å lese. Ellers var boka godt skrevet og fin nok historie.. Noen syntes kanskje at boka ser litt tykk ut med sine nesten 1000 sider, men det er ikke noe problem egentlig. Selv om jeg ikke liker boka selv så veldig har jeg forståelse for at andre vil gjøre det..