– Det er ikke alltid at klassikere holder seg, og dette skulle kanskje spesielt gjelde grøssere og science fiction-bøker. Dette er dessverre tilfellet for Mary Shelleys Frankenstein. Det kan hende det har noe med monsteret til Dr. Frankenstein sin utvaskede status. Det dukker tross alt opp i alt fra Donald via barnetv til komedier. Frankenstein er i det hele tatt sjeldent brukt som grøss. Eller, det kan være at det tunge språket og den trege progresjonen i historien ikke appellerer til de som er vant til DVDer og PC-spill. Jeg måtte uansett bruke statusen som klassikerer til motivasjon for å lese denne, for boken i seg selv gav meg lite.

– Frankenstein blir av og til hentet frem som den første science-fiction-romanen. I boken møter vi den svært så ivrige dr. Frankenstein, som er i ferd med å skape sitt eget menneske, og ved hjelp av legekunst og teknologi får han det til. Noen mener derfor at dette kan være den første science-fiction. Og den spiller på vår frykt for hva forskere og fremtiden kan bringe, slik svært så mange andre science-fictionhistorirer gjør. Historien fortelles i tillegg med dyster stemning, og god fortellerkunst. Til å ha vært 17 år da han skrev boken, må Mary Shelly sies å hå lyktes enormt godt. Det er bare så synd at historien har blitt vannet ut sånn i løpet av alle filmatiseringer og omskrivinger. Stemning og tema skremmer fremdeles, men historien har mistet biteevnen sin.

– Frankenstein er kanskje den beste grøsserromanen som er skrevet i tillegg til Dracula. Denne boka er visstnok nokså langtekelig, men den skal ha det at den når toppkarakteren lenge før det er slutt, og den er såpass god at slutten gjør hele boka verdt å lese. Boka handler om hvordan Dr. Frankenstein skaper et monster som er så støtende og grusomt at han forlater det. Monsteret hans blir rasende og begynner å drepe hans slektninger for å ta igjen. Språket i boka er vanvittig bra, og det gjør at boka er ganske bra selv om det ikke skjer noe med monsteret i den første halvdelen nesten. Slutten i boka er vel det beste syntes jeg!
Det er kanskje det mest rørende slutten jeg har fått med meg på lang, lang tid!! Anbefales på det sterkeste!!