– Dette er faktisk en bok det er lettere å høre enn å lese! Boken er om ikke akkurat aktuell i dag, så er den interesant. Du får et godt innblikk i en tid for ca 150 år siden. Boken er godt skrevet, men til tider litt kjedelig, eller tung å komme gjennom. Hovedpersonen er et vanvittig flittig menneske og man må jo bare beundre han. Det er lett å føle med han når han får motgang, og man er glad når han oppnår noe. At samer ikke var noe positivt på den tiden kommer og godt fram. Heldigvis at tidene har forandret seg litt der. En bok man godt kan lese en eller to ganger i livet, men ikke noe man leser om man vil ligge og kose seg med en lettlest bok!

– Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff. Da Inger kommer hjem igjen etter noen år, er hun annerledes. Hareskåret er operert, og hun kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne. Isak føler seg truet og ønsker seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting. I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig. "Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Jeg elsket denne boka!

– Jeg vet det er som å banne i kirken, men "Markens grøde" av Knut Hamsun er faktisk overvurdert. Jeg mener at Hamsun er vår største forfatter gjennom alle tider, men "Markens grøde" er ikke stedet å begynne om du skal lese ham. Den handler om nybrottsmannen Isak Sellanrå som bygger gården sin med sine egne hender og bygger seg opp en familie og en formue av så å si ingenting. At Hamsun er en forfatter av et vanvittig kaliber, hersker det ingen tvil om. At "Markens grøde" er overvurdert, hersker det dessverre heller ingen tvil om. Men den er fortsatt veldig god. Og språket må bare oppleves. Men om du er ny Hamsun-leser, ambefales heller "Sult", "Mysterier" eller "Pan".

– Å lese "Markens grøde" er en opplevelse. Det er noe med fortellingen om Isak Sellanrå som bygger gården sin med sine egne hender og ser den vokse, ser at nye naboer også benytter seg av den fruktbare jorden, som er allmenngyldig og viktig, for ikke å si virkelig. Hamsuns fantastiske språkbruk er jo ikke heller med på å gjøre den dårligere, tvert om, språket hans har vel ikke vært så godt siden "Pan", og det sier sitt. Beskrivelsene av Sellanrå og marken og forholdene mellom menneskene i bygden er skrevet på en vakker måte. Det er ingen overraskelse at Knut Hamsun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for denne boken!

– Jeg satt meg ned i vinter og så på bokhylla, klar for å gjøre et dykk i noen av våre nasjonale skatter. Og etter å ha lest meg gjennom noen av de mest kjente, må jeg si at Hamsun's "Markens Grøde" kommer ut som et av de aller beste! Bare såååå sterk lesing! Dette er rett og slett ikke en bok for pingler, så sterk vil jeg definere den. Jeg har jo alltid hørt mye om boka, og om noen av temaene, men til tross for dette, blir ingenting av bokas hendelsesforløp spolert. Den er rett og slett et typisk eksempel på en bok som godt kan leses utallige ganger av en og samme person, uten at den blir mindre god lektyre. Riktignok kjenner du jo etterhvert hvert kapittel inn og ut, men skriftspråket, kraften i språket, følelsene de skrevne ord utsondrer..... Det er en følelsesopplevelse.

– Det er ikke uten grunn at Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur i 1920 for denne boken som han skrev i 1917. Selv om boka er gammel, gir den en fantastisk leseropplevelse. Vi møter nybyggeren Isak Sellanraa, en arbeidsom og stillferdig kar som finner seg en lysning i skogen, og starter sitt virke der. Han finner seg etter hvert en kone som følger han i tykt og tynt. Boka er en nydelig skildring av den nordnordske naturen, og en hyllest til den norske bonden. Slitet som fulgte livet til nybyggerne, lar seg ikke beskrive kun i én vending. Hamsun tar for seg samfunnet på denne tiden, og skildrer det så godt at man tror man selv lever i denne tiden. I tillegg blir en fars forventning til sin sønn tatt opp, og næringslivet på det tidlige 1900-tallet tegner et bilde av hvordan folk strevd levde side om side i slitet om det daglige brød. Denne boken gir oss en påminnelse om at livet ikke alltid har vært like enkelt som nå, og vi skylder kanskje våre forfedre såpass at vi ikke glemmer hvordan de levde. Anbefales på det varmeste!