– I 'Nostromo' forteller Joseph Conrad både en og flere historier. Vi følger den mektige gruveeieren Charles Gould, den radikale, men intellektuelle, journalisten Martin Decoud, den heltmodige Nostromo og en rekke andre personer som spilte en større eller mindre rolle i den fiktive frigjøringskrigen i Costaguana. Conrad krever leserens oppmerksomhet til enhver tid, men er du villig til å gi ham den vil han ikke skuffe. Som en bereist mann kan han gi troverdige skildringer både av land og mennesker. En flott beretning om mellom-Amerika i en politisk ustabil tid, der en enkelt helt kan bety vel så mye som en militær arme. Men har også den modige "Gian Battista" sine svakheter?

– Joseph Conrad er mest kjent for ha skrevet seilerromaner, dette er imidlertid ikke tilfelle for denne som likevel danner tyngdepunktet i hans forfatterskap. Skildringen av landet Coastguana kan virkelig sies å ha akutalitet den dag i dag. Den beretter historien om et land i sør-amerika der en republikk bryter seg ut. Coastaguana selv har løsrevet seg fra kolonimakten og begynner så smått å kunne stå på egne ben. Charles Gould, en mann av engelsk avstamning klarer å få igang en gruvedrift i den ene delen av landet. Denne delen vokser økonomisk og ønsker etterhvert å danne en selvstendig stat.
Dette gir grobunn for mer politisk uro. Sølvet, som er gruvens innehold blir selve maktfaktoren i romanen, som viser på en glimrende måte hvordan mennesket lar seg korrupere av rikdom. Likevel er boken tidvis kjedelig og tung å lese, selv om budskapet er viktig.