– "Rosa" er ikke blant Hamsuns mest anerkjente bøker, men fordi den sammen med Benoni ble filmatisert som TV-serie på 70-tallet, er den ganske kjent. Etter min mening er Rosa en av Hamsuns beste bøker. Hovedgrunnen til dette er at Edvarda, som vi kjenner fra "Pan", kommer tilbake til Sirilund. Plutselig får vi vite mer om hva som skjedde da Thomas Glahn besøkte bygda. For første gang får vi se det fra Edvardas synsvinkel, og det er rørende og tankevekkende. Edvarda er en vinglete kvinne full av ville påfunn, og som fortelleren også gir uttrykk for, har hun både ondskap og godhet i seg. Utover dette er Rosa en morsom bok og lese. Den er full av handling og driv, og det står ikke stille et øyeblikk. Jeg anbefaler alle å lese Pan og Benoni først (i den rekkefølgen). Bare sånn kan man virkelig komme karakterene under huden. Dette gjelder som sagt Edvarda, men også hennes far, Ferdinand Mack.

– "Rosa" fortsetter der "Benoni" sluttet. Rosas ekteskap med prokurator Arentsen har havarert, og hun er tilbake i bygda - nå som en enslig kvinne uten økonomiske midler. En student på gjennomreise opptrer som jeg-person i boka, og det er hans besettende kjærlighet til Rosa som på mange måter driver handlingen frem. Benoni får sin Rosa og de gifter seg, men får han henne egentlig? Rosa er fjern, utilnærmelig og lite i stand til å vise og gi kjærlighet. Parallelt følger vi Macks datter Edvarda, baronessen, som er blitt enke. Hennes savn etter noe mer enn hva bygda kan tilby, blir tidvis nokså tragisk fremstilt. I mens går Benoni rundt og brisker seg med sin rikdom, og han fremstår som en nokså patetisk skikkelse. Men tross uforløst kjærlighet og tragedie, ligger den lune humoren hele tiden på lur. Som da mennene i bygda med Benoni i spissen bestemmer seg for å begrave Macks badekar og badedyne for å få slutt på hans usømmelige livsførsel. Fornøyelig! Heldigvis finner hovedpersonene, men unntak av fortelleren, en slags ro i tilværelsen til slutt. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest av Hamsun! Og heldigvis var Nils Johnson igjen tilbake som oppleser!

– Rosa er fortsettelsen av romanen om Benoni. Imidlertid dukker det nå opp en jeg-person i fortellingen. En student på gjennomreise forteller videre hvordan det går med den tidligere post-Benoni - nå forretningsmannen B. Hartwck - og hans kjære Rosa. Vi får også inn en ny kvinneskikkelse i Baronesse Edvarda, væreierens datter. Bipersoner ellers er væreieren Mack og alle de andre personene på og rundt handelsstedet Sirilund. Denne romanen er en interessant tidsskildring fra et handelssted nordpå i 1880-årene, fortalt slik at du ser det for deg og tror på det. Samtidig kan den leses som en fortelling om ulykkelig kjærlighet. Både Rosa og Edvarda lider av en kjærlighet de ikke lenger kan finne igjen. Tilsynelatende slutter romanen med at de finner kjærligheten igjen i andre skikkelser. Hovedpersonen derimot går videre uten forløsning. Det er meget stort innhold av etikk i denne boken, både i forhold til det seksuelle, men også når det gjelder avslutningen av livet. Disse skildringene kan fremdeles brukes som grunnlag for debatt også i vår tid. Dette er med andre ord en klassiker, en bok som holder seg godt 99 år etter at den kom ut!