– Denne klassiske norske boka, er skrevet i 1882, men er fremdeles god lesning. Det er et levende og varmt miljø vi blir ført med i: vi blir introdusert for sympatiske og interessante personer, og dynamikk i miljøet i en mindre norsk by, i den seine delen av 1800-tallet. Styrken til boka ligger i sine sympatiske og minneverdige personer, først og fremst skipper Worse. Den har et lett, luftig og beskrivende språk, og har ikke noen videre "dybde", annet enn sin utfoldelse av forskjellige sosiale fenomener, noe som likestiller dne med en rekke andre fra sin tid. Grei og fengende lesning, men nå noe falmet og "fattig" mettet, etter min smak.

– Boken begynner med beskrivelsen av Skipper Worses hjemkomst. Skipet har vært lenge borte, og man har nesten begynt å regne med at det har vært utsatt for forlis. Men nei, Jacob Worse har nok en gang ført skipet hjem. Skipet eies av konsul Morten Garman, og konsulen befinner seg i en ytterst presset finansiell situasjon. Skipper Worse bestemmer seg for å hjelpe konsulen, og slik blir handelshuset Garman & Worse en realitet. So far, so good. Skipper Worse lever glade dager, han er rundt de femti, og har alle intensjoner om å fortsette sitt gammel-ungkarsliv. Men den maktglade madam Torvestad har en datter som er både vakker og lydig, og hun dels narrer, dels tvinger sin datter Sara til å ekte Jacob Worse. Begrunnelsen er at hun vil frelse Skipper Worse, men i virkeligheten er hun ute etter å styrke sin posisjon ytterligere i den religiøse bevegelsen hun er en del av.
En klassisk historie om et ekteskap som var dømt til å mislykkes, og hva det gjorde med både Sara og skipper Worse. Første gang utgitt i 1882, men boka er som god vin; den holder seg lenge!