– Det er delte meninger om denne boken. Noen mener den er elendig, andre skryter den opp i skyene. Jeg holder meg til den gruppen som skryter den opp i skyene. Det er et mesterverk av en bok, og selv om den er vanskelig å få tak på, går det ganske greit, så lenge man konsentrerer seg skikkelig. Jeg er av den tro at det var det James Joyce ville oppnå. Alt i Boken skjer i løpet av en dag i Dublin, i 1904. Bare det er vel god nok grunn til å forstå at dette er et mesterverk. For boken er lang. Og bare det å gi seg ut på å skrive noe slikt er beundringsverdig. Som leser møter man en strøm av mennesker, dialoger og indre monologer. Det kan være vanskelig å skille disse fra hverandre til tider, men det er herlig lesning. En scene fra et bordell, hvor hovedpersonen blir hjemsøkt av forferdelige fantasier, en slags mareritt-aktige visjoner, har festet seg i minnet mitt som en av de beste mareritt-scener jeg noensinne har lest. Det er jo ikke til å komme fra at James Joyce skriver som en gud. Man kan hevde at boken mangler handling. Jeg hevder at handlingen er å gi et skikkelig bilde av Dublin på den tiden.

– Du har kanskje hørt om James Joyces Ulysses før. Den er den boken folk går sammen i studiegrupper for å lese. De bruker gjerne et halvt år på å komme seg igjennom stoffet, om ikke lengre. Og denne boka er vanskelig! Det er kanskje noe av motivasjonen for å lese den. Men det er selvsagt innholdet som teller mest, og det er jo derfor den er verdt å streve seg igjennom. Ulysses står igjen som starten på den vestlige modernistiske litteraturen. Det handler om en dag i Dublin, hvor et fåtall hovedpersoner gjør sine daglige gjøremål. Denne dagen blir imidlertid lagt opp etter Homers Odyssen. Det er i det hele tatt måten dette er utformet på som gjør det så uhyre interessant. Joyce benytter seg av de fleste kjente virkemidler, men tar også i bruk bruker også de høyst eksperimentelle. Boka er en utfordring, men den gir også innblikk i en hemningsløs kreativitet.

– Hva er modernisme? Ta en titt på James Joyces "ulysses": Her får man presentert et utall fortellerformer, symbolikken råder og romansjangeren er nesten ikke til å kjenne igjen. "Ulysses" og TS Eliots "The Wasteland" markerer kanskje det mest markante skillet i litteraturen. De utgjør porten inn til modernismen, den ene i poesi den andre i romanformen. Å lese "Ulysses" kan oppleves som en prøvelse, med sin "stream of consiousness" som overlater leseren til en endeløs rekke tanker, uten avsnitt og tegnsetting, og med sin vannvittige kompleksitet.
Men det er denne kompleksiteten som tiltrekker. Den er unnskyldingen for en rekke professorat og hovedfagsoppgaver. Og Ulysses-detektivene er det mange av! De som vier livet til å oppklare de forskjellige detaljene i boka. Slit deg igjennom, det er verdt det!

– Du har kanskje hørt om James Joyces ?Ulysses? før. Du kan ha hørt at den er helt umulig å lese; uforståelig og full av viss vass. Og boka er vanskelig. Men supplerer du med noe litteratur om verket, lover jeg deg et innblikk i en vannvittig kreativitet og et litterært eksperiment som du vanskelig kan la være å fascineres av. Handlingen finner sted i Dublin- 16. juni, 1904. Denne dagen tar vi del i en rekke personers tanker og gjøremål. Beretningen blir lagt opp etter Homers ?Odyssen?. Vi får se stort sett alle virkemidler tatt i bruk. Symboler man kan grave i til evig tid. Det er så uten tvil verd å få med seg.

– Det blir sagt at det eneste som er sikkert med denne boken at handlingen er lagt til Dublin- 16. juni, 1904. Denne dagen tar vi del i en rekke personers tanker og gjøremål. Homers ?Odyssen? utgjør en ramme og referanseverk. Jeg hadde ikke lest ?Odyssen? før jeg leste ?Ulysses?, men jeg kom meg igjennom på tross av det. Bortsett fra bakgrunnen i ""Odyssen"", er "Stream of consiousness", et litterært virkemiddel hvor den indre monologen blir forsøkt fremstilt, veldig kjent. Joyce inviterer leseren inn i hodet på sine karakterer, og ikke minst i det siste kapitelet, består kun av dette. Det vil si: ingen tegnsetting eller avsnitt, bare mange, mange ord. Men dette fenger meg. Det blir så komplekst og underfundig. Jeg kan bare ikke få meg til å ikke like det.

– Hva er modernisme? Ta en titt på James Joyces "ulysses": Her får man presentert et utall fortellerformer, symbolikken råder og romansjangeren er nesten ikke til å kjenne igjen. "Ulysses" og TS Eliots "The Wasteland" markerer kanskje det mest markante skillet i litteraturen. De utgjør porten inn til modernismen, den ene i poesi den andre i romanformen. Å lese "Ulysses" kan oppleves som en prøvelse, med sin "stream of consiousness" som overlater leseren til en endeløs rekke tanker, uten avsnitt og tegnsetting, og med sin vannvittige kompleksitet. Men det er denne kompleksiteten som tiltrekker. Den er unnskyldingen for en rekke professorat og hovedfagsoppgaver. Og Ulysses-detektivene er det mange av! De som vier livet til å oppklare de forskjellige detaljene i boka. Slit deg igjennom, det er verdt det!

– Hvordan leser man en bok som James Joyces "Ulysses"? Noen sier at å lese denne boken må sees på som å bestige et fjell. At det å komme på slutten av det 18 kapitlet, som forøvrig er uten tegnsetting, kun ord, regnes som å komme til toppen. Slitet er over og man kan tilfreds konstatere at man har besteget "Ulysses". Og det er en stor utfordring. Det som er sikkert er det at handlingen foregår 16. juni, 1904 i Dublin. Akkurat hva denne handlingen er, er det verre å si noe om. Homers ?Odyssen? danner i alle fall bakteppet og rammen rundt denne historien, og Joyce mente at ?Odyssen? måtte brukes som et referanseverk når man leste ?Ulysses?. Jeg hadde ikke lest ?Odyssen? før jeg leste ?Ulysses?, men jeg kom meg nå igjennom. Og det som fascinerer er verkets vannvittige kompleksitet. Denne kompleksiteten holder livet i en god del professorater rundt om i verden, så den skal jeg ikke en gang prøve å skissere. Prøv selv! Klatre opp på den og skryt av det etterpå.