– Vi befinner oss i London i år 2540 ifølge den gregorianske kalender (632 e.F. ifølge de nye). Den verden vi kjenner er forlengst forlatt. Mennesker blir til gjennom avanserte genfabrikker og fordelt etter fem kaster. Menneskenes følelser og liv blir styrt av overmaktens ønsker og fremstilles som monotont for oss. Alt er harmonisk og "rettferdig", og ingen protesterer. Men det viser seg etter hvert at dette ikke stemmer, deriblant når en "villmann" fra en av frisonene ankommer London. "Brave new world", eller "Vidunderlige verden" som den heter på norsk, er en svært interessant roman som alle i dag bør lese. Grunnen til dette skyldes, i likhet med Orwells "1984" og Goldings "Fluenes herre", blir mer og mer aktuelt tema å ta opp og reflektere over. Spesielt under funksjonshemmingsdebatten, der man lurer på om foreldre skal ha rett til å konstruere sitt eget barn. Utenom dette, er boken en mesterverk. Den er godt skrevet og til tider morsom i fremstillingen. Du vil føle at vise ting er bra som det egentlig er i dag og ikke bør forandres. Det er en fordel at du har lest litt Shakespeare fra før av. Anbefales på det sterkeste!

– Ikke på svært lenge har jeg så sterkt følt at en bok har vært i stand til å sette fingeren på mine tanker. Da jeg i julen bestemte meg for å ta Brave New World fatt skjønte jeg fort at jeg ikke kom til å bli skuffet. Jeg hadde allerede stukket hodet inn i bolet av dystopiske fremtidsvisjoner og filosofiske advarsler om virkelighetens forsvinningsnummer. I framtiden lever menneskene i et perfekt kondisjonert samfunn, hvor menneskene samlebåndsproduseres med egenskaper definert av sin predestinerte sosiale klasse. Deretter gjennomgår de pedagogisk statlig indoktrinering i behavioristisk stil for å erverve seg passende lyster. Monogami er usedelig, dop er emosjonell redning, gjennom en rekke slagord ensrettes innbyggernes tankegang. For ikke å snakke om orgy porgy! En lærepenge for oss unge vestlilge.

– Jeg er enig med de som mener at denne boka er en av de viktigste fra det 20. århundret. Aldous Huxley presenterer med denne boka et kompromissløst bilde av fremtiden, hvor mennesker produseres for å passe inn i bestemte roller. Samfunnet er blitt kaldt og kynisk i vitenskapens forsøk på å skape "det perfekte" samfunn, og menneskene som lever i det kjenner ikke til verden slik den var før. Det finnes imidlertid et reservat hvor den gamle verden har blitt opprettholdt, og det er i møtet med denne gamle sivilisasjonen noen av karakterene blir usikre på sitt eget levesett. Boka er både morsom og skremmende, og bør absolutt leses på originalspråket, da jeg tror mye vil gå tapt i en oversettelse.

– I denna viktiga och imponerande framtidsdystopi av Huxley möter vi ett samhälle som har stabilitet och lycka som grundpelare. Människor framställs i labratorier och anpassa till att alltid vara nöjda med sitt liv och sin lott. Alla människor tillhör alla och den perfekta drogen Soma finns ständigt tillgänglig. Livet och samhället tycks ha blivit perfekt. Men inte alla upplever den totala lyckan. Bernard Marx upplever en allt starkare avsky för sitt samhälle och längtar efter ting som det perfekta samhället inte tillåter. Ett besök till ett av dom få kvarvarande vilda reservaten visar en annan typ av liv som lockar Marx och kommer till att förändra hans tillvaro.

– Brawe New World stilles gjerne på linje med 1984. Men som dystopiske romaner har disse to bøkene totalt forskjellig stil. Jeg vil også mene at budkspaet er noe forskjellig. Mens 1984 er beskrivelsen av Absolutt makt og en mørk byråkrati-verden, er BNW i større grad en science fiction bok. Her er det det fantastiske og nye tekniske som gjelder. BNW er full av humor og finurlige sprell, og beskriver en verden som føles langt fra den vi lever i idag. Det er imidlertid noen av de ideene som råder som vi kan spore opp som farlige elementer i dagens samfunn. Allikevel sitter man ofte litt med følelsen at Huxley var en de tidlig 1900-tallets skeptikere til de tekniske framspringene, og at han gjerne har tatt feil i sine fryktelige, men fantasifulle framtidsvisjoner. Allikevel veldig morsom og artig lesning.

– Handlingen er lagt til England i år 632 etter Ford (som i Henry) og verden styres av World State som vil at folket skal være så lykkelig som mulig. Dette gjøres ved å klone mennesker i fabrikker, der fostrene forberedes til et lagdelt kastesamfunn. Barndommen tilbringes på institusjoner med conditioning for å akseptere sin stilling. Et ungdommelig og promiskuøst liv leves, uten sykdom og elde, til man dør i 60-årsalderen. Familie, forelskelse, religion, kunst og kultur er forbudt, da de truer den stabile lykke. Smerte og depresjoner holdes i sjakk med stoffet soma. Himmel eller helvete? Huxley skrev dette i 1932, men tar vår nåtid på kornet. Det er mange interessante filosofiske betraktninger og det stilles spørsmål om hva som gjør livet verd å leve. Han gir ingen klare svar, men viser at den absolutte lykketilstand tar fra menneskene retten til å ha følelser og en fri vilje. Det er et fantastisk konsept, men Huxley får det ikke helt til i romanform Selv om forfatteren leker med nye ord og vendinger, synes jeg språket og dialogen blir stiv. Handlingen er springende og ukomplett, og jeg får ikke helt tak på hovedpersonene. Forventingene blir rett og slett ikke helt innfridd.

– Huxleys histore om Bernard Marx som opplever det fremmed å leve i et samfunn hvor mennnesker "klekkes", 2 milliarder deler 20 000 fornavn og "savages" lever i reservat, lest opp på lydbok. Slettes ikke dumt. Man får jo ikke med seg de informative forordene og biografiene som disse klassikerne som regel inneholder, men man er kanskje ikke så glad i å lese i utgangspunktet når men velger lydbok. Historien er i allefall verdt å få med seg, enten man leser eller hører den. Denne dystopien er en av mellomkrigstidens viktigste bøker, og ikke uten grunn. Huxley var bekymret for amerikansk verdensdominans, noe også er aktuelt i dag, men den kritiserer også systemer som hinderer folks frie tanke. Samtidlig er Huxley en veldig morsom fyr, og det kan hende man får en del latter på kjøpet.

– Huxleys "Brave new world" er regnet som en av de viktigste bøkene fra mellomkrigstiden, og er kanskje tidenes viktigste dystopi. Den kom før 1984, og var ettersigende en parodi på Wells' "Men like gods". Her blir vi presenter et samfunn hvor mennekser "klekkes", og de klekkes fordi de skal tjene en spesifik funksjon i samfunnet. Det er et hiarkiisk klassesystem og en sterkt monoton kultur. Boka kom ut i 1932 og var et produkt av Huxleys bekymring for amerikansk verdensdominans etter første verdenskrig, en bekymring som ble delt av mange. En slik frykt deles av mange i dag og, men de fleste leser "Brave new world" som er kritikk av systemer som hindrer menneket i å tenke, både kapitalisme og kommunisme. I dette samfunnet lever Bernard Marx, som faktisk gjør dette, og det blir en historie om hvordan det er å utfordre det etablerte, og hvor dysfunksjonelt et slikt samfunn i det hele tatt ville være. Den er mye humor og Huxley er god til å beskrive. Desuten er jo originalspråket altid best :)

– Aldous Huxley first published this book in 1932, that's before Wells published 1984. And this dystopia probably had a great influence on Wells, even though many see Huxley as a great "anti-Wellsian". This, like 1984, is a tale of a futuristic society, where people are treated like Ford T-birds; manufactured to serve a certain purpose. A grim view of the future and a criticism of the increasing automazation and corruption of free thinking. In this society we meet Bernard Marx, who doesn't fit in this cold society. He finds pleasure in solitude and abstaining from sex. He is in other words more human than the society who surrounds him. How will society deal with him?