– Det er ingen tvil om at Arvid Frihagen er en bauta innen norsk forvaltningsrett, og Bernt og Rasmussen gjør en hederlig og ærefull oppgave i å ajourføre verket hans med dagens rettstilstand. Etter å ha lest både Eckhoff / Smith og Gravers fremstillinger av den norske forvaltningsretten, fremstår imidlertid Frihagens verk som noe overflødig. Bernt og Rasmussen arbeider begge ved det juridiske fakultet i Bergen, og slik jeg har forstått det er denne boken ment som en "inngangsportal" til den juridiske litteratur ettersom den er skrevet for studenter som tar Forvaltningsrett I, det første juridiske fag juss-studenter ved UiB møter. Boken dekker pensum greit og er forholdsvis lettvint å lese, men både Graver og Eckhoff / Smith sine verk er vel så bra egnet til dette. Disse verkene er også langt mer omfattende og dekker "hele" forvaltningsretten, der Frihagen bare dekker deler. Jeg anbefaler derfor studenter å kjøpe et av disse verkene i stedet for denne.
Frihagens forvaltningsrett. Bd. 1
Logg inn for å se din bonus
Første utgave av denne boken kom i 2003. Etter dette har vi fått den nye Offentleglova av 2006 og nye bestemmelser om partsinnsyn i Forvaltningsloven. Disse er utførlig omtalt i boken. Det er også vedtatt flere nye lover og lovendringer, blant annet den nye Plan- og bygningsloven, Miljøinformasjonsloven og Naturmangfoldloven, som trekkes inn der disse berører de temaene som tas opp i fremstillingen. Boken inneholder også omtale og kommentarer til flere nyere, prinsipielt viktige høyesterettsdommer om rekkevidden og innholdet av den rettslige kontrollen med forvaltningsvedtak.
Arvid Frihagen var professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen fra 1969 til sin død i 1995, og spilte en fremtredende rolle både i oppbyggingen av det juridiske fagmiljøet i Bergen og i utformingen av en moderne norsk forvaltningsrett. Forfatterne av denne fremstillingen var i en årrekke Frihagens kolleger og medarbeidere, og boken er skrevet med utgangspunkt i deres virke som lærere og forskere ved Det juridiske fakultet i Bergen. De har ønsket å knytte Frihagens navn til fremstillingen, i anerkjennelse av og takknemlighet for hans store innsats både som fagmann og som miljøbygger.
Jan Fridthjof Bernt (f. 1943) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 1980. Bernt har vært leder for flere offentlige lovutvalg, blant annet Lovutvalget for psykisk helsevern (NOU 1988: 8), Kommunelovutvalget (NOU 1990: 13), Universitets- og høyskolelovutvalget (NOU:1993: 24), og Helse- og sosiallovutvalget (NOU:2004: 18). Han var rektor ved Universitetet i Bergen i perioden 1996–1998.
Ørnulf Rasmussen (f. 1951) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 1995, og professor II ved Høgskolen i Lillehammer siden 2006. Han har vært byråsjef i Sosialdepartementet, helseavdelingen, og har fra 1981 hatt egen advokatpraksis. Han var prodekanus ved Det juridiske fakultet i Bergen i perioden 2002–2005.
Detaljer
- Forlag
- Fagbokforlaget
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 388
- ISBN
- 9788245005653
- Utgave
- 2. utg.
- Utgivelsesår
- 2010
- Originaltittel
- Frihagens forvaltningsrett. Bd. 1
- Format
- 25 x 18 cm
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Denne boken fungerer veldig fint som innføring i forvaltningsrett. Språket flyter ganske behagelig, og det interessante er satt i lesverdig petitskrift. Det er ingen tvil om at Bernt og Rasmussen kan sine saker - dette viser i deres evne til å sammenfatte kompliserte juridiske problemstillinger i lettfattelige vendinger. Dette gjør boken interessant å lese, og man får ganske fort lyst til å fordype seg i forvaltningsrettens prinsipielle spørsmål. Siden denne boken er en innføringsbok, kan man ikke forvente den store fordypning i de aller største detaljproblemer som er mest tiltrekkende i praksis. Boken innfrir imidlertid et stykke på vei dette behovet, og da særlig i sine petitavsnitt - disse deilige dessertene mellom hovedrettene.
– Denne boka er først og fremst ment for jusstudenter på første studieår, men det kan fint leses av andre også. Den krever ingen forkunnskaper, og presenterer på en enkel og oversiktelig måte hvordan forvaltningsloven blir gjeldende, hvilken krav og hensyn som må tas, og hva som er hensikten med rettsreglene. Boka inneholder mange gode eksempler som gjør det langt enklere å få en god forståelse for teorien. Likevel er det først og fremst en introduksjon til forvaltningsrett, og den går derfor ikke så dypt inn på emnene og omfatter ikke alt. Av og til savner man litt mer forklaringer på for eksempel hvordan lovteksten skal tolkes, men det finnes selvfølgelig grenser for mye man kan ta med i en kort innføring.