k
– Det er et skoleeksempel på politisk kunst, en skarp og skremmende analyse av undertrykkelsens natur. På slutten av skuespillet er det nesten som om den fattige og undertrykte Woyzeck MÅ gjøre det grusomme som han gjør, ikke for å hevne seg på verden, men fordi verden presser ham til galskap og ugjerning. I mellomtiden får man nok av galgenhumor og absurditet, som er et kjennemerke for Buchner. Skuespillet har også blitt adaptert mange ganger til andre medier; de mest berømte er nok Alban Bergs opera og Werner Herzogs film, den siste med en helt utrolig Klaus Kinski i hovedrollen (anbefales!).