Trudes metode

Trude Teige er journalist og tar research på alvor. I arbeidet med Pasienten besøkte hun Dikemark sykehus og fikk et innblikk i hvordan pasientene hadde det. Krøsus-skikkelsen i boka er basert på en sann historie. 

Trude Teige om å skrive Pasienten, fra ugla.no

Han kalte seg Krøsus og kom til Dikemark som pasient en gang på 1930-tallet. Der ble han værende helt til han døde, vel femti år senere. Jeg har møtt tidligere ansatte som fremdeles husker ham. Men ingen vet hvorfor han kom dit. Hva feilte det ham? Det var nesten tre tusen mennesker på Dikemark da det psykiatriske sykehuset var i full drift. Rundt en tredel var pasienter. Blomsterbedene bugnet av farger, plenene var alltid nyklipte om sommeren. Veiene som slynget seg mellom bygningene, var måkt tidlig hver morgen om vinteren. Arbeidet ble utført av pasientene, og de var selvforsynt med absolutt alt. Til og med egne dikemarkpenger hadde de. De var et eget samfunn i samfunnet. Et organisert og velpleid område, der hovedtanken var at arbeid og vakre omgivelser var viktig for pasientenes psyke.

Inspirasjon fra virkeligheten
Kontrasten til hvordan det ser ut i dag, er stor. Nå har ugress tatt over mellom de vakre jugendbygningene, vinduer er tettet med sponplater, mose vokser i vinduskarmene. Maling og murpuss forvitrer og faller av veggene, både innvendig og utvendig. Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman? Trude Teige forteller om arbeidet bak sin nye bok: Pasienten.

Tidskapsel
Men i tredje etasje i huset der Krøsus bodde de siste årene han levde, står alt som det var. Der er det gamle laboratoriet bevart, med utstyr som stammer fra tjue- og trettitallet. På legens kontor, helt innerst, får man en følelse av at han bare har gått ut for å hente seg en kopp kaffe. Han er straks tilbake. Nei, forresten, skjønner man, han er forlengst død. For dødsmasken hans henger som et bevis på veggen.

På laboratoriet ble alt som gikk inn i og kom ut av en gruppe pasienter, målt og analysert i flere år. Forskningen skulle løse gåten: Hvorfor blir mennesker psykisk syke? Fins det en biologisk forklaring? 

Livets gåte
Det første man ser når man åpner døren inn til laboratoriet, er en tekst som er malt inn i skråtaket: Hic est locus ubi sanguis urinaque arcana vitae aperient. «Her åpenbares livets gåte i blod og urin.» Pasientenes oppførsel ble registrert, blodprøver ble tatt, urin analysert, og avføringen ble tørket og malt til pulver for å finne ut hva som skjedde i pasientenes kropper. I kjelleren finnes fremdeles hundrevis av små glass med slike prøver. Men de 32 hjernene som sto her, er flyttet til Oslo universitetssykehus for å forskes på. De er unike i verdenssammenheng siden de er fra pasienter fra tiden før det fantes psykosemedisiner.

TRUDE TEIGE (f. 1960) er oversetter, journalist og forfatter. Hun har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Hun debuterte som forfatter i 2002, og krimromanene om tv-journalisten Kajsa Coren har vunnet mange lesere. Jenta som sluttet å snakke var nominert til Bokhandlerprisen og er solgt til Tyskland og Russland. Den historiske romanen Mormor danset i regnet (2015) er inspirert av faktiske personer og hendelser og ble en suksess da den kom. Den ble også nominert til Bokhandlerprisen.

Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven

Hør utdraget