– Det er lenge siden jeg har lest en bok av Anne Holt nå, jeg hadde hørt en del om "Sannheten bortenfor" og var spent på hvordan den ville være. Hadde litt forventninger til den. Det jeg har hørt om boka var at den minnet en del om Orderud-saken, og det var tydelig da jeg leste den at Anne Holt har hentet inspirasjon og elementer derfra. Faktisk tenkte jeg mer innimellom på dén saken istedet for saken boka omhandlet! Likevel en spennende bok der løsningen ikke er det man først skulle vente seg, her er det flere ting som må graves opp før gjerningsmannen blir avslørt. Den siste delen av boka som handler om oppklaringen gikk litt for fort synes jeg, og jeg syntes ikke løsningen hang helt sammen med saken. Så akkurat på dét punktet synes jeg de andre bøkene jeg har lest av Anne Holt har hengt bedre sammen. Og jeg hadde ingen mulighet til å tenke ut løsningen selv, jeg synes det var litt for få ledetråder som kunne hjelpe oss lesere. Likevel er det ei bok jeg vil anbefale hvis man har lest de forrige Hanne Wilhelmsen-bøkene, eller vil ha ei grei krimbok til påske.

– Dette er ingen god krim, men burde ikke komme som noen overraskelse siden boka ikke er en krimbok - det står jo at det er en Hanne Willhelmsen roman. Og det blir mye Hanne og henne i denne boka som desverre (men nødvendigvis?) fører videre noen av figurene fra forrige bok. Jeg tenker her på "Oslos eldste gatehore". Drapsaken ligger tett opp til Orderudsaken både med bakgrunn og personer, men den har også nødvendige avvik. Holt skriver til dels klisjepreget (Ofrene er spisreder med hustru tutta og sønn Preben (sic)) og kjedelig (unødvendige avsporinger). Slutten på boka er grusomt elendig. Hun holder opplysninger tilbake for leseren som inntil nyss var allestedsnærverende og allvitende. Løsningen er ikke avhengig av flaks og tilfeldigheter som i forrige bok - men det skulle da også godt gjøres. Mulig de som ønsker å lese mer om Hanne W, og mindre om krimløsing blir fornøyd, og neste bok fra Anne Holt er sikkert hovedbok i Nye bøker uansett

– Hanne Wilhelmsen er så absolutt en av mine favoritt etterforskere. Denne boken hadde jeg ventet på lenge. Valgte denne gangen lydbok versjonen og dette var så absolutt vellykket. Selve handlingen i boken er grei. Tankene spinner nok for de fleste oppdaterte nordmenn tilbake til orderudsaken. Likhetstrekkene er svært klare. Handlingen er svært godt oppbygd og spenningskurven er bra. At boken er spennende er det ingen tvil om. Likevel synes jeg Hanne Wilhelmsens karaktertrekk har forandret seg vel mye på ganske kort tid siden forrige roman. Dette er forvirrende. Man er vant til at hun agerer på en måte gjennom flere tidligere bøker, mens hun i denne kanskje gjør det motsatte.Likevel er boken velskrevet og leseopplevelsen er bedre enn den de fleste andre norske krimforfatter er i stand til¨å gi.Holt befester sin posisjon blandt den ypperste eliten av norske krimforfattere.

– I denne boka føler jeg omsider at vi kommer litt nærmere Hanne Wilhelmsen som menneske. Hun har hatt et vanskelig liv, men forholdet til Nefis ser ut til å ha myknet henne. I en leilighet på Oslos beste vestkant er et eldre, formuende ektepar og deres eldste sønn brutalt likvidert. Politiet fatter øyeblikkelig mistanke til parets yngste sønn og hans kone. Etterforskningen avslører lag på lag med familiekonflikter, hat og sjalusi, løgner og trusler. Saken synes opplagt for Oslo-politiet når det viser seg at de mistenkte ikke bare har sterke motiver for ugjerningen, men at også tekniske spor peker i retning av de dreptes familie. Men ikke for Hanne Wilhelmsen. Jeg likte denne boka godt, og anbefaler den gjerne. Om du er ihuga krimleser og velger bøker kun for en "rett frem mordoppklaring" er ikke dette boka for deg, men om du liker noen psykologiske betraktninger på toppen av kransekaka er den absolutt veldig spiselig:) Så kan en jo spekulere hvor mye stoff Anne Holt har hentet fra Orderud-saken... Ja detter kan en jo si er en interessant voksenbok. Anbefales en grad.

– Sannheten bortenfor utmerker seg ikke i utgangspunktet. Som de fleste norske og svenske krimbøker er det forholdsvis lite orginalitet. Men en sjanger er jo en gang en sjanger. Likevel skuffer ikke Anne Holt denne gang heller. Et ekstra piff får boken fordi intrigene er kjent fra før. Vi har faktisk sett dem i virkeligheten. med trippeldrap på Orderud gård. Selv om dette er vel dekt over kan man ikke komme bort i fra likhetstrekkene - og det redder boka på en god måte. Man skal selvfølgelig ikke røpe hvem som er morderen, og heller ikke slutten på boka. men man kan jo spørre seg om det kommer en ny Hanne Wilhelmsenroman?