– Bøkene om Mma Ramotswe er lettlest og god underholdning. De uttrykker godt humør. Denne andre boken handler om Mma Ramotswe og hennes forlovede mekanikeren J.L.B Matekoni. Hovedoppgaven til Damenes Detektivbyrå nr 1 denne gangen er å finne ut av hva som skjedde da en ung amerikaner forsvant for 10 år siden. Precious Ramotswe tar saken og på sin vanlige underfundige måte løser hun den også. Vi får også høre om planleggelsen av fremtiden med Matekoni og den byr på overraskelser for henne. Men det finnes også en person som ikke er glad for denne forlovelsen og som vil ta i bruk ubehagelige metoder for å stoppe den. Jeg liker fortellerstilen i disse bøkene veldig godt og det Afrika vi blir kjent med her er et positivt alternativ til mye annet vi hører om derfra.

– Mma Ramotswe, innehaver av Botswanas eneste detektivbyrå, ser fram mot giftermålet med bilmekanikeren Matekoni. Men det var før hun måtte hamle opp med en sjalu og utspekulert husholderske, samtidig som hun får en svært vanskelig sak i fanget. Bøkene om den intelligente og hyggelige Precious Ramotswe er svært sjarmerende lesing. Her bys leseren på et møte med et idyllisk hverdags-Afrika, hvor botswansk filosofi og moral har mye å lære oss. Det er en bok som lokker fram latteren, og som det er svært underholdende og hyggelig å lese. Den byr på et velkomment avbrekk fra sine mer hardbarkede konkurrenter, og er et bekjentskap vel verdt å stifte.

– "Sjiraffens tårer" er en usedvanlig morsom bok man rett å slett forelsker seg i fra første side. Den utrolige sjarmerende, kloke og varme privatdetektiven Precious Ramotswe er et særdeles hyggelig bekjentskap, som byr på underholdning av beste karakter. Hun er innehaver av Botswanas beste, og eneste, kvinnelige detektivbyrå. Mma Ramotswe er en dame av den gamle skolen, og hun løser sine saker med kløkt og tålmodighet, sunn fornut er hennes beste våpen. Men romanen byr på langt mer enn underholdende detektivhistorier, den gir også et svært sjarmerende møte med et idyllisk hverdags-Afrika. Her får vi se en botswansk filosofi og moral som vi kan lære mye av, og som lar oss føle samfunnet på pulsen. Boken om Botswanas eneste kvinnelige detektiv er en rik opplevelse som man blir glad av å lese, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– Dette er den andre boken om Mma Ramotswe. Hun har sagt ja til å gifte seg med J. L. B. Matekoni, og praktiske forberedelser til bryllupet er i full gang. Mma Ramotswe og J. L. B. Matekoni bestemmer seg for å beholde Mma Ramotswes hushjelp når de en gang flytter sammen, noe J. L. B. Matekonis hushjelp ikke er spesielt begesitret over, og prøver på beste måte å hindre. Mma Ramotswe tar en sak for en fortvilet mor. Hennes sønn forsvant ti år tidligere, og hun har aldri fått vite hva som egentlig skjedde med ham. I søken på svar møter Mma Ramotswe flere hindringer, men svar finner hun til slutt uansett.

– Dette er den andre boken Alexander McCall Smith har skrevet om Precious Ramotswe. Hun er forlovet med J. L. B. Matekoni, som eier et bilverksted. Hennes hoveddetektivsak i denne boken er å finne ut hva som skjedde med en amerikansk gutt som plutselig forsvant ti år tidligere. Moren vil gjerne vite hva som skjedde, og hun setter Mma Ramotswe på saken. Mma Ramotswe klarer å grave fram både det ene og det andre om saken. En dag møter hun J. L. B. Matekoni tilfeldig i byen, og der får hun seg en overraskelse. En hyggelig en, som sådan. Boken er lettlest, og det er vanskelig å legge den fra seg.

– Dette er en helt grei bok. Den er ikke spesielt spennende, og til tider synes jeg at den er litt "flat" . Men likevel klarer man ikke å legge den fra seg. Når jeg først begynte å lese den, så måtte jeg bare lese den ferdig. Det tok fire dager å komme gjennom den, selv om dette absolutt er en lettlest bok. Det som jeg synes er morsomt er kontrastene mellom det moderne og tradisjonelle Afrika. Her møter sør nord for å si det slik. Dette er ikke krim slik vi kjenner det, men heller en ungdoms detektivroman. Den er for voksne, men jeg synes innholdet absolutt kunne passe til ungdom og. Jeg har ikke lest den første boken om samme detektiv, og fikk heller ikke lyst til det. Helt grei lesning som ikke bringer de store høydene.

– Nei, denne boken var verken underholdende eller sjarmerende, selv om den tydelig tilstreber begge deler. Det er mulig den norske oversettelsen ikke yter originalteksten rettferdighet, men det unnskylder ikke den totale mangelen på en rød tråd og at det ikke finnes antydning til spenning i en bok som faktisk gir seg ut for å være en detektivroman. Boken er irriterende fullstappet av setninger av typen "som skikken er i Botswana" eller "på typisk botswansk maner." Jeg får følelsen av at forfatteren ønsker å belære leseren og formidle hvor fantastisk han synes Botswana er (bortsett fra den skrekkelige "ungdommen nå til dags", selvfølgelig) mer enn faktisk å fortelle en historie. Men man kan utvilsomt lære noe om Botswanas kultur og innbyggernes mentalitet ved å lese denne boken. Bortsett fra det, er det fineste jeg kan si om "Sjiraffens tårer" at det er en trivelig bok med trivelige karakterer. Problemet er at den ender opp med å bli trivelig til det kjedsommelige.

– Mma Ramotswe, innehaver av Botswanas eneste detektivbyrå, ser fram mot giftermålet med bilmekanikeren Matekoni. Men det var før hun måtte hamle opp med en sjalu og utspekulert husholderske, samtidig som hun får en svært vanskelig sak i fanget. Bøkene om den intelligente og hyggelige Precious Ramotswe er svært sjarmerende lesing. Her bys leseren på et møte med et idyllisk hverdags-Afrika, hvor botswansk filosofi og moral har mye å lære oss. Det er en bok som lokker fram latteren, og som det er svært underholdende og hyggelig å lese. Den byr på et velkomment avbrekk fra sine mer hardbarkede konkurrenter, og er et bekjentskap vel verdt å stifte.

– 'Sjiraffens tårer' er en usedvanlig morsom bok man rett å slett forelsker seg i fra første side. Den utrolige sjarmerende, kloke og varme privatdetektiven Precious Ramotswe er et særdeles hyggelig bekjentskap, som byr på underholdning av beste karakter. Hun er innehaver av Botswanas beste, og eneste, kvinnelige detektivbyrå. Mma Ramotswe er en dame av den gamle skolen, og hun løser sine saker med kløkt og tålmodighet, sunn fornut er hennes beste våpen. Men romanen byr på langt mer enn underholdende detektivhistorier, den gir også et svært sjarmerende møte med et idyllisk hverdags-Afrika. Her får vi se en botswansk filosofi og moral som vi kan lære mye av, og som lar oss føle samfunnet på pulsen. Boken om Botswanas eneste kvinnelig detektiv er en rik opplevelse som man blir glad av å lese, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– Dette er en aldeles nydelig bok som jeg elsket å lese. Det er en bok man blir varm om hjertet av, samtidig som den en spennende og underholdende. Boken handler om den interessante og intelligente Precious Ramotswe, som driver et eget detektivbyrå, og om livet hennes mens hun løser mysterier. Men ved siden av å være en kriminalroman er boken en hyllest til Botswana, og mysteriene er interessante nettopp fordi de handler om hverdagen til menneskene i Botswana. Jeg stortrivdes i selskap med en frodige og livsglade Mma Ramotswe, og nøt hvert problem hun løste med sin uimotståelige sjarm. MÅ leses.

– Mma Ramotswe, innehaveren av Damenes detektivbyrå nr. 1 er en fornøyelig annerledes heltinne fra Botswanas. Det finnes ingen av hennes like blant de andre krimheltene jeg har møtt, og det er det som gjør denne boka så god. Om det er helt riktig å kalle dette krim er jeg ikke så sikker på, i sjangerens vante form, men det er likefullt med utgangspunkt i kriminalgåter handlingen utspiller seg.
Det legges sterkt vekt på de mellommenneskelige forholdene, og vi blir godt kjent med Mma Ramotswe og hennes nærmeste. Hun har en fantastisk intuisjon som sammen med godt gammeldags botswana-vett alltid fører fram til løsninga på sakene - og den overrasker gjerne. I tillegg har hun god hjelp av sin sekretær som i løpet av denne boka stiger i gradene. Sammen med disse to koste jeg meg gjennom hele boka!