– Privatdetektiv Victor von Falk arbeider i bydelen St. Georg i Hamburg, hvor dop, prostitusjon og sleske personligheter bestemmer. En dag får han et oppdrag av "den mekaniske kvinnen", en prostituert med benproteser, om å oppspore hennes forlovede som har vært forsvunnet en tid. Det viser seg etter hvert at den i utgangspunktet kjedelige saken får en brå vending ... Dette er en helt grei krimroman, men den helt store spenningen uteblir. Forfatterens frie språk og evne til å skildre de forskjellige sosiale nivåer er dog glitrende og er med på å holde fortellingen i live. Da vi også får jevnlige doser samfunnsrefs og sort humor ispedd i fortellingen er det som det skal fra Ambjønsen, men et godt stykke fra hans beste altså.

– Som en lang rekke store norske kunstnere fra 1800-tallet, baserte Ingvar Ambjørnsen seg både litterært og personlig i den tyske bykulturen. Dette kommer tydelig fram i hans siste bok "Innocentia Park", men vel så mye i en rekke av hans krimromaner - og da ikke minst "Den mekaniske kvinnen", som kanskje er noe av det mørkeste han har skrevet. Her er det lite av den varmen og nærmest lune humoren som finnes i for eksempel "Galgenfrist" - de skikkelsene fra skråplanet i "Den mekaniske kvinnen" er virkelige slitere som mangler den bohemaktige personligheten i Ambjørnsens andre romaner og krimbøker. Vi befinner oss dypt, dypt inne i Hamburgs underverden der prostitusjon og rus spiller hovedrollen. Miljøskildringene virker svært så troverdige, men ikke noe triveligere av den grunn. Handlingsforløpet kan vel sies å være temmelig tradisjonelt og tro mot sjangeren - med andre ord byr ikke "Den mekaniske kvinnen" på de helt store overraskelsene. Men for de av oss som har fått en smak for Ambjørnsens forfatterskap er dette allikevel en bok man ikke kommer utenom!