– God underholning.

– DRIT BRA BOK!! Du kan ikke slippe den av fanget og øynene kan ikke lukkes igjen. Tven kan ikke skrus på og latter eller musikk kan ikke lures inn. Dette er en bok som du aldri kan lukke igjen, som du aldri kan slutte å lese! Denne boken passer for alle og alle jeg kjenner som har lest den inkludert meg har blitt slukt av den!!! Kjøp den, les den, nyt den!

– For det første vil jeg bare nevne at jeg er stor fan ac Jo Nesbø, men etter å ha lest denne boken så tror jeg at jeg bare er stor fan av Harry Hole og ikke så mye Nesbø. Dette er hans første bok som ikke handler om Hole og boken savner liksom noe. Handlingen og storyen er for så vidt grei, den er akkurat passe overraskende og fungerer. Hovedpersonen er kjedelig og jeg synes kona er en dust som jeg finner helt umulig å like. Det er en del ekle skildringer i boken, føler at de er der mest bare for å overraske og for å provosere. Litt karikarerte personer preger hele boken. Les heller noe annet av samme forfatter.

– Dette er en litt annerledes krimbok fra Jo Nesbø, fordi den mangler en etterforsker med navn Harry Hole. Men Jo Nesbø greier seg uten sin faste etterforsker, og han skaper en ny figur, Roger Brown, og han er en helt annerledes person enn hva Hole er. Dette er en mann som er best i det han gjør, og han er gift med en vakker kvinne. Så utenfra ser det ut som han lever et drømmeliv, men alt er ikke så flott som det ser ut til. For økonomien blir stadig mer presset ved at han holder i live hans kones galleri, og for å dekke tapet driver han med kunsttyveri. Og det er her han kommer opp i problemer. Dette er en meget spennende og interessant bok som fenger deg fra første side.

– Dette var mitt første møte med av Nesbøs bøker, selv om jeg tidligere hadde hørt mye skryt av bøkene hans. Etter å ha lest rundt en tredjedel av boken var jeg nok noe skuffet. Boken var helt grei, men etter min smak litt kjedelig. Jeg kunne ikke fatte hvordan folk kunne synes at Jo Nesbø var en av de beste forfatterne. Jeg endte likevel opp med å fullføre boken, (riktignok på grunn av at det var det eneste lesestoffet jeg hadde tilgjengelig på en litt lang båttur) noe som jeg ikke har angret på. Etter å ha fullført den siste siden, satt jeg ikke overraskende, litt skuffet tilbake. Det som derimot var overraskende var at jeg var skuffet over at denne geniale boken var ferdig. For utrolig nok ble boken bare bedre og bedre til den til slutt endte opp med å være en god bok.

– Roger Brown er i midten av 30-årene, lykkelig gift med en svært vakker gallerieier, og en suksessrik hodejeger for et eksklusivt firma som rekrutterer Norges beste hoder til de beste stillingene. Slikt medfører visse forpliktelser; Roger må leve et luksusliv med dyre vaner for å holde fasaden oppe, og for å finansiere dette, jobber han også deltid som kunsttyv, ved å snappe opp hvilke av hans kandidater som eier hva slags kunst. Dette dobbeltlivet fungerer forsåvidt uproblematisk, helt til Roger skal ansette halvt nederlandske Clas Greve til en toppstilling. Greve viser seg å være en perfekt kandidat til jobben, men ikke minst: han eier en hittil forsvunnen kunstskatt. Da Roger bestemmer seg for å stjele kunstverket, starter marerittet ... Boken er smart skrevet, nesten litt i samme overfladiske stil som "American Psycho" (Bret Easton Ellis), og har et plott som nærmest bygger seg opp og drives videre på egenhånd. Boken er av perfekt lengde - den drar ikke ut i langdrag, og inneholder akkurat nok action til at leseren bare må bla videre. Anbefales!

– Dette er på ingen måte Jo Nesbø på sitt beste, men det er driv over fortellingen, og dermed får man lyst til å lese. Det tar litt tid før spenningen bygger seg opp her, men jeg likte delen før spenningen best. Jeg lar meg fascinere av alle historiene knyttet til de ulike intervjuene, avhørsmetoder og gps-teknologi. Som vanlig er det noe i fortellingen som viser seg å være litt annerledes enn det leseren har oppfattet det underveis. Det skaper spenning og forundring. Jeg vil anbefale boken til alle som ønsker en skikkelig lettlest og rasktlest bok til helgen eller ferien. Det er den ypperlig til.

– Roger Brown jobber i Alfa, et hodejegerfirma som ansetter folk i toppstillinger, og er lykkelig gift med Diana Strom-Eliassen, som er en vakker gallerieier. I tillegg jobber han som kunsttyv for å kunne finansiere livet de lever. Tilværelsen blir snudd opp ned da han intervjuer Clas Greve for lederjobben i Pathfinder, og som har en original Rubens. Jeg er kjent med alle Hole-bøkene av Jo Nesbø, så dette er for meg en ny side av hans forfatterskap. Roger er en sleip ål, på samme måte som Clas, og innfrir lite sympati fra min side. Han kalkulerer og risikerer - og er ikke min type helt, selv om han er hovedpersonen. Og det er vel nettopp det som er bokens svakhet. Handlingen er noe stillestående, helt til man skjønner at Roger er en tyv. Deretter er det et forrykende driv og mange vendepunkt. Likevel har jeg på følelsen av at dette kunne ha vært gjort på en annen og bedre måte. Helt grei strandlektyre, og overskuddet av boken går til bekjempelse mot analfabetisme.

– Bokens hovedperson er Roger Brown. Brown er det man kan kalle vellykket. Han har en vakker kone, en god jobb som hodejeger og medarbeidere som ser opp til ham. Dette er ikke nok for Brown. For å opprettholde den levestandarden han nå har, begynner Brown å stjele dyre malerier. Alt går helt knirkefritt til Clas Greve dukker opp. Så hva skjer når jegeren, blir den som blir jaget? Dette var min første bok av Jo Nesbø, men hadde hørt mye skryt av hans tideligere bøker. Sitter igjen med en delt følelse. Begynnelsen av boken var litt treg, mens slutten derimot var helt genial.

– Som Nesbø-fan hadde jeg store forventninger til boka som jeg fikk i bursdagsgave. Og den skuffet ikke! I Hodejegerne møter vi Roger Brown, som er head-hunter og som arbeider med å finne de rette kandidatene til de rette jobbene. En dag intervjuer han en kandidat som heter Clas Greve, som har litt andre hensikter enn først antatt. Roger Brown blir etter hvert viklet inn i en skremmende jakt hvor han selv er den som jaktes på. Boka ble lest på få dager og var spennende hele veien. Du skjønner ikke helt hvordan alt henger sammen før på de siste sidene. Boka kan anbefales på det varmeste. Jeg venter spent på neste Nesbø-bok...

– Boken handler om Roger Brown. Han har alt han kan ønske seg, en vakker kone og en god jobb. Etterhvert finner vi ut at det er noe Brown mener han har for lite av, penger. Hadde aldri lest en bok av Jo Nesbø før, så jeg var veldig spent på hvordan denne boken ville være. I begynnelsen følte jeg at boken var litt kjedelig og handlingen ble litt dryg. Mot slutten av boken satt jeg derimot fengslet av handlingen. Det gikk plutselig opp for meg hvor genial Jo Nesbø egentlig er. Kanskje derfor kom slutten av boken totalt overraskende på meg.

– Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv. Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene. En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ... Boka var åndeløst spennende fra begynnelse til slutt, og det var umulig å legge den fra seg.

– Sammen med Marekors, vil jeg så absolutt sette Hodejegerne øverst på mine Jo Nesbø favoritter. De andre kunne jeg vært foruten. Hodejegerne er en kynisk tenkende bok, der det å tjene penger står høyt, mens det som virkelig betyr noe blir undervurdert. Det at handlingen foregår i Oslo er et pluss, men handlingen er så absolutt en amerikansk actionfilm og boken vil derfor passe best til dem som liker disse filmene. Jeg tror så absolutt på Roger, Diana og Clas, men vil ikke påstå at Diana eller Clas er tredimensjonale. Jeg får så absolutt kontakt med Roger, men han han jobber hardt med å tjene penger og å skjule de følelser han måtte ha. For meg som leser, blir det veldig overfladisk når Roger fokuserer så mye på for eksempel en persons høyde eller mangel av høyde.... Kanskje Jo Nesbø har fanget en dypere utvikling innimellom skytingen og jakten? Dette er så absolutt en spennende kriminalroman som er verdt å lese.

– Roger Brown er navnet på hodejegeren som har giftet seg med Diana og som jobber i et hodejegerfirma som heter Alfa. Han er beryktet for sin evne til å finne rett mann til rett jobb, og har aldri feilet. Men så kommer Clas Greve. Plutselig får han sin egen avhørsmodell i fanget, og verden han forsøker å bygge opp for seg og sin perfekte Diana ser ut til å slå sprekker. Hodejegerne er en bok om makt, griskhet og kjærlighet. Tempoet er høyt gjennom hele boken, og man kan kjenne stresset til Brown på kroppen. Noen ganger kan tempoet bli litt vel høyt og man sitter nærmest og venter på at Roger skal våkne opp fra en vond drøm. Nettopp dette mener jeg også er svakheten i boka - det er vanskelig å tro på alle vendingene. Men et stort pluss er den utypiske fortellingsmetoden og de gode skildringene. Denne boken kan trygt kalles annerledes.

– Jeg liker Jo Nesbøs romaner godt, og denne var ikke noe unntak. I denne romanen presenterer Nesbø et helt nytt persongalleri, som frekventerer litt andre miljøer enn hans tidligere karakterer. Roger Brown er hovedpersonen, en hodejeger med stor suksess. Hans nyeste rekrutteringsoppdrag kan derimot vise seg tøffere enn først antatt. I tillegg har Brown en hang til å finansiere sitt luksusliv med sine klienters kunstverker. Det resulterer i en temmelig spennende historie, dog kanskje ikke helt på høyde med det beste vi har lest/hørt av Nesbø tidligere. Men absolutt godkjent. Thorbjørn Harr gjør også en god jobb som oppleser. Jeg likte denne temmelig godt, terningkast fire!

– Dette er et nydelig stykke arbeid levert fra Jo Nesbø. En hardkokt kriminalroman fra Oslo, med et forarbeid som bare de beste forfattere tar seg tid til. Eneste avviket er muligens en detalj om Eiffeltårnet, og såpass kan en leser tillate. Handlingen foregår som sagt i Oslo, men i et Oslo mange av oss heldigvis ikke kjenner godt og med en kald tankegang som bare passer kriminelle. Likevel er ikke karakterene flate, men fulle av følelser og med handlinger en leser kan forstå. Boken er spekket med røde tråder, som alle samles opp i en lekker slutt... Lurer du på noe ved slutten, har du glemt å følge med! I tillegg til at boken er grundig gjennomarbeidet, leverer oppleseren Thorbjørn Harr en troverdig og innlevende tolkning. Det er bare å lene seg tilbake og nyte et skikkelig arbeid som er i en annen liga enn det de fleste norske krimforfattere leverer.

– Når det kommer en ny bok av Jo Nesbø, er mine forventninger skyhøye. Jeg likte godt denne boka også, men den kan ikke måle seg med de beste han har skrevet. Som vanlig skriver han med et veldig driv, det er ikke noe stillstand i bøkene ¿ og heller ikke noe unødvendige detaljer som tar opp plass for historien. Som vanlig skriver Nesbø også med en stor porsjon humor, noe som gjør bøkene hans herlige å lese, på tross av alvoret i dem. Han har også denne gangen en hovedperson som er kriminell, en person jeg ikke ville likt om jeg møtte han fordi han representerer verdier jeg tar sterkt avstand fra. Likevel klarer Nesbø å få meg på Roger Browns ¿parti¿, men det er kanskje fordi de fleste andre hovedpersoner er enda mer usympatiske¿ Jeg trodde på side 57 at jeg hadde avslørt ¿plottet¿ (har lest MANGE krimbøker!), men der tok jeg feil! Stadig tok historien uventede vendinger, noe som hevet den betydelig da jeg syns historien for øvrig var litt for tynn. Super bok å ta med på stranda i sommer!

– Her får vi se Nesbø på sitt beste, selv uten Harry Hole. En ny (anti?) helt trer frem igjennom boka. Igjen treffer Nesbø spikeren på hodet med sine karakterportrett. Brown som er bokens hovedperson, minner litt om Bateman i boken american psycho. Men trer etterhvert ut av den sammenligningen, når han gjør diverse ting som selv ikke Bateman hadde gjort. Brown er en hodegjeger for ett lite men ekslusivt bemanningsbyrå, Her treffer han gjennom jobben flere høytflyvende ledere i norsk næring. Her klarer han tilrane seg kunnskaper om deres kuns-samlinger og når disse er ubevoktet. Med sin kompanjong bytter han disse ut med etterligninger, for å selge originalene. Dette foregår helt til han møter nederlandske Clas Greve som er enda mer utspekulert en Brown, hvor disse vil kjempe mot hverandre til en fantastisk ending i boka. Nesbø vrir og vender gjennom hele boka og du får ikke fred i sjelen før du er helt ferdig med den. Anbefales på det sterkeste

– Jeg sier det med en gang: Jeg likte denne boka veldig godt! Roger Brown er hodejeger (eller headhunter.) Han bor i et litt for dyr villa og har en litt for dyr kone; han lever rett og slett dyrere enn inntektene. Derfor må han stjele kunst. Clas Greve har et maleri i hundremillionerklassen, som Brown selvfølgelig vil ha tak i. Dette finner han ut gjennom en ni-trinns avhørsteknikk han bruker i intervjuene, som vanligvis blir brukt i politiavhør. Hvis han får tak i maleriet til Greve, vil alle hans økonomiske bekymringer bli slettet. Men det handler om noe mer... Jeg kan ikke telle alle overraskelsene som boka inneholdt, men det er mange. Og det er bra. Historien er så kompleks at det bare knaker i hjernen; dette er rett og slett et mesterverk, Nesbø!

– Vi møter Roger Brown, hodejeger, og selvutnevnt konge på haugen. Han tjener bra, men ikke så bra at han kan holde tritt med utgiftene til livsstilen han og hans kone fører. Dermed driver han med kunstsvindel ved siden av, og dette går utmerket helt til han skal gjøre det store kuppet som skal sikre all økonomisk framtid. Da starter et hvem-lurer-hvem spill, som er meget intrikat satt opp. Denne boka er helt annerledes enn Harry Hole-bøkene Nesbø har skrevet tidligere. Dette er en spenningsroman der humoren står mer sentralt enn grøss og gru, og det er mer en underholdningsroman enn en thriller. Men Nesbø er en mester i å drive handlingen framover og å ta mennesketyper på kornet. Selv om jeg synes Harry Hole-bøkene er enda bedre, er dette en svært underholdende bok