– Boken starter veldig bra med at vår gamle helt Thygesen overtales av en venn til å etterforske drapet på den engelske legen Kerr, som er en av huslegene på pasienthotellet Woldnes. Thygesen, som selv har fått kreft, skal bo på Woldnes mens han etterforsker. Han får da en fin anledning til sjekke ut de mistenkte, og som seg hør og bør for en god og tradisjonell herregårdskrim er det bare en håndfull potensielle mordere. Boken har gode person- og stedsbeskrivelser, og plottet er flott lagt opp med mange interessante blindspor og spennende ledetråder. Riktignok trekker en litt for rask og lettvint slutt noe ned på helhetsinntrykket. Det samme gjør en tendens til å ha for mange detaljer om sykdommen samt en veldig lang epilog.

– Jeg har lest flere bøker av Jon Michelet, og synes de har vært av blandet kvalitet. Denne boka starter bra synes jeg, mens slutten ikke var etter min smak. Historien starter som en ganske klassisk krimhistorie, men utvikler seg etter som handlingen skrider fram. Vi møter selvfølgelig Vilhelm Thygesen, selv om han er blitt en gammel mann nå. En engelsk lege er drept med en statuett på den private klinikken Woldnes, og Thygesen ankommer, både som detektiv og pasient. Jeg synes at Thygesen har hatt godt av å eldes, fordi dette er bokas sterke side. Michelet skriver strålende om alderdommen og sykdom, og boka er til tider spennende. Men slutten drar ned for min del.