– Blodskrift

– Historien har et høyt tempo allerede fra start av, og beholder tempoet gjennom hele boken. Et oversiktlig persongalleri som gjør det lett å føge disse. Ikke altfor inngående personbeskrivelser, men tilstrekkelig til å danne seg det nødvendige bildet. Tempoet gjør at det er vanskelig å legge fra seg boken og det blir til at enda et kapittel må leses. Jeg gleder meg allerede til neste bok av Jørgen Jæger og lensmann Ole Vik.

– Dette er kanskje den beste boken av Jørgen Jæger. Et skikkelig skrekksenario utspiller seg i den lille byen og lensmann Ole Vik og kollegene står på døgnet rundt. Historien er troverdi og spenningen holder seg helt til slutt. Igjen tar forfatteren opp et aktuelle tema som han fletter inn i handlingen.

– Blodskrift er den fjerde boken om Ole Vik, en lensmann fra Fjellberghavn. Stedets tannlege blir skutt og drept, kort tid etter brenner lensmannsgården ned til grunne. Vik mister dermed både hjem og kontor, men når han finner ut at morderen har sendt ut trusselbrev til både tannlege og andre, starter en farlig jakt som eksploderer da en bombetrussel gjør jakten både farlig og stressende. Blodskrift er ganske spennende og velskrevet, selv om sjangeren byr på større leseropplevelser enn dette. Om man derimot liker de andre bøkene i serien, vil man garantert elske denne. Boken er ikke av de beste, men Jæger blir stadig en bedre forfatter og det blir spennende å se hvor historien vil utvikle seg.

– Etter å ha lest flere av Jægers bøker, var det med spenning jeg åpnet "Blodskrift". Og hvilken pangstart! Det er sjelden jeg har lest en norsk krim med en mer spennende begynnelse. Ofte blir actionscenene i norske krimromaner litt påtatte siden vi vet at dramatiske ting som biljakter, mystiske mord og grufulle torturscener sjelden er hverdagskost i det "norske" virkelige liv. Jæger greier likevel (heldigvis) å sannynliggjøre at det som skjer i Blodskrift kan ha skjedd. Sammen med det vanlige fantastisk sammenskrudde plottet til Jørgen Jæger - blir det hele en fantastisk leseropplevelse. Jørgen Jægers Blodskrift anbefales på det sterkeste.

– Innrømmer at jeg var litt skeptisk til "enda en ny norsk detektiv", men Jæger gjorde skepsisen til skamme. Fartfylt er forordet, men boka er koselig også. Bygda der handlingen utspiller seg heter Fjellberghavn er akkurat så idyllisk som navnet tilsier. Lensmannen som er hovedperson er lensmann med store bokstaver. Likevel er det full throttle fra første til siste side. Og Jæger greier noe svært få krimforfattere fikser for tiden: et skikkelig plott! Anbefales!

– Etter en veldig voldsom start, utvikler denne boka seg til å bli en velfungerende klassisk krim. Blodskrift er den fjerde boken i serien om lensmann Ole Vik i Fjellberghavn. Boken starter opp med at stedets tannlege blir skutt og drept på åpen gate. Ikke lenge etter brenner den gamle lensmannsgården ned til grunnen. Åpenbart påtent. Så der står vår venn Vik uten hverken hjem eller kontor. Og med en sak på nakken som nokså snart truer den vesle bygdas eksistens. Jæger slår med andre ord på den store trommen denne gangen, og i begynnelsen blir det da også litt for voldsomt. Men når brannen er slukket og dynamitten ryddet til side, byr forfatteren på en tett og fin spenningsintrige, en klassisk krim der leseren hele tiden vet at den skyldige er en av de syv-åtte personene som beveger seg gjennom teksten. Anbefales....