– "Brannvegg" er nok en historie om førstebetjent Kurt Wallander fra Ystad. Boka starter med at to unge jenter overfaller og knivstikker en drosjesjåfør. Han dør seinere. Det dukker også opp flere lik og Wallander må finne sammenhengen. Det som starter som en sak som virker enkel utvikler seg til å få internasjonale forgreininger. Wallander blir viklet inn i en sak på liv og død. Som vanlig har Henning Mankell klart kunststykket å skrive en svært spennende krimbok som bygger seg opp utover i boka. Hovedpersonen Kurt Wallander er ensom og vi får også komme nær ham på det private plan. Alt er ikke like enkelt for Wallander. Boka anbefales!

– Henning Mankell skriver som alltid utrolig bra. Det er vanskelig å legge fra seg boka når en først har begynt å lese den. Som vanlig dreier det seg om utløste mord for den svenske politimannen Kurt Wallander og hans team. Utover i historien kommer Wallander sakte men sikkert på sporet etter morderen, samtidig som leseren danner seg egne bilder på hva som kan ha skjedd. Det bygges opp til flere høydepunkter i løpet av boka. Slutten viser seg å være overraskende, i kjent Henning Mankell-stil. Boka kan absolutt anbefales og er et "must" hvis en liker de andre bøkene om Wallander.

– I den nest siste boken om Wallander møter vi på ny brutal kriminalitet i den svenske småbyen Ystad. To tenåringsjenter blir arrestert for å ha drept en eldre drosjesjåfør. Den eldste av dem rømmer fra arresten samtidig som en mann blir funnet død ved en minibank. Kort tid etter blir det strømbrudd i store deler av Ystad, og et lik forsvinner fra båren sin på likhuset... Denne boken er svært vanskelig å legge fra seg hvis du først har begynt å lese den. Den tar deg med inn i hverdagen til en middelaldrende politimann, som kjemper mot den voksende kriminaliteten, og du får følelsen av å bekjempe den sammen med ham. Du kan ikke la være å grubble på hvem morderen er, og hvorfor alle de merkelige tingene skjer, hvordan ting henger sammen. Du blir tatt med inn i en verden det er vanskelig å komme ut fra før på siste side... Nyt det!

– ...er den åttende og nest siste delen av Wallander-serien. Ystad, oktober 1997. Førstebetjent Kurt Wallander grubler over hva som kan ha drevet to unge jenter til å slå i hjel en eldre drosjesjåfør. Han får noe annet å tenke på da den eldste jenta forsvinner sporløst etter få dager i arresten. I tillegg er en 47 år gammel mann funnet død ved en minibank, og to døgn senere blir strømmen borte i store deler av Skåne. Kurt Wallander er i villrede, men han tror det er en sammenheng mellom de tre hendelsene. "Brannvegg" er en svært bra kriminalroman, med en interesant hovedkarakter og et fengende plot, som både sjokkerer og overrasker.

– Jeg har tidligere ikke vært så begeistret for Mankells krim, men bestemte meg for å gi ham en ny sjanse da jeg så all den gode kritikken denne boken hadde fått. Og Brannvegg overrasket virkelig positivt! Faktisk så positivt at jeg hadde problemer med å legge boken fra meg. Spenningen holder seg gjennom hele historien, og høydepunktene er mange. Det jeg synes er ekstra interessant er at boken tar for seg "den nye tids kriminalitet", nemlig den som er mulig pga all den nye teknikken og informasjonsteknologien som fletter hele verden sammen i sårbare nettverk. På den måten er boken også en nyttig tankevekker. Anbefales på det varmeste!

– En 47-år gammel mann tar en kveld ut et beløp fra en minibank, og faller så død om på bakken. To unge jenter slår i hjel en drosjesjåfør, og den ene rømmer fra arresten. Senere går strømmen over store deler av landet. I kraftverksstasjonen gjør en av de ansatte et makabert funn. Er det en sammenheng mellom disse hendelsene? Kurt Wallander og de andre ved Ystad-politiet får litt av hvert å bryne seg på i den åttende delen av Wallander-serien. Romanen er skrevet av en mesters hånd og er utrolig spennende. Den ene hendelsen tar den andre, her skjer det ting hele tiden, og den er antageligvis noe av det beste som av krim som har kommet fra Norden. Anbefales på det sterkeste!

– Henning Mankell skriver som regel bra, og denne boka har fått enormt mye skryt, både på coveret, her på sida og ellers. VGs anmelder kaller den "verdens beste krimbok, eller iallefall den beste undertegnede har lest." Selv vil jeg si den havner midt under midt på treet. Har lest *mye* bedre fra Mankell før, blant annet Danselærerens Tilbakekomst.
Temaet er forsåvidt grei nok, og plottene tårner seg opp. Men det er noe som mangler, uten at jeg klarer å sette fingeren på det. To tredeler igjennom boka forventer man å være i det minste litt engasjert i hovedpersonens situasjon, men det skjer bare ikke. I tillegg virker plottet håpløst utdatert. Man har forlengst mistet troen på internett som kilden til en verdensomspennende konspirasjon, og Mankells snedige måte å aldri rasjonalisere teknikken ved å skylde på Wallanders uvitenhet er lite interressant. Plukk heller opp ovenfor nevnte Danselærerens Tilbakekomst, eller hva som helst av Jo Nesbø, f. eks enormt spennende Sorgenfri!

– Dette var min første Mankell/Wallander-bok, og sikkert min siste. To unge jenter slår i hjel en drosjesjåfør og en mann dør utenfor en minibank. Så begynner historien. Wallander må løse disse to sakene, og blir dratt inn i en sak som mye dreier seg om at Wallander ikke liker datamaskiner, men er nødt til å lære dem for å løse saken. Detektiven som ikke liker PC-er er ikke ny, men mangel på originalitet er ikke bokens feil. Mangel på spenning er! Boken er et-par-hundre sider for lang. Av og til er boken FOR realistisk, vi trenger ikke lese om hvor kjedelig det er på et politihus, og om vi MÅ vite om heltens privatliv, hvorfor er det gjordt så meningsløst og trøtt. Historien hadde potensial fra baksidens beskrivelse, men leverer heller bare kjedelig, trøtt, rett frem litteratur. Selv da jeg gjenforteller handlingen virker historien interessant, og jeg må bare stole på hukommelsen min at jeg hadde vansker å pløye gjennom det kjedelige språket.