Carmen Zita og døden

roman

Serie: Konrad Sejer 11

Et barn blir funnet druknet noen meter fra foreldrenes hus. Snart skjønner Konrad Sejer at moren er mer lettet enn knust. Men det er jo ingen forbrytelse. Les mer
Vår pris: 99,-
Spar: 280,-

Veil. pris: 379,-  (Innbundet)
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

  Kjøp NÅ - få 5 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Marius Aronsen, redaktør i Bokklubben Nye Bøker

- Vi har en drukning, sa Jacob Skarre. I Damtjern oppe ved Granfoss, du vet, den lille dammen, kan du huske den? Tjue minutter fra Møller kirke. Gutt, seksten måneder. Mora fant ham inne ved brygga og alt var for seint.

Konrad Sejer trekkes brått ut av egne bekymringer da telefonen ringer og Jacob Skarre forteller ham om den tragiske drukningsulykken. Ingen vet akkurat hvordan det skjedde. Faren skal ha vært i kjelleren og reparert sykler. Moren var opptatt med å tilberede middagen. Den lille gutten har usett kommet seg ut og stabbet de femti metrene ned til vannet på egen hånd. Allerede i telefonen forteller Skarre at han synes det er noe med moren: "Kan ikke helt forklare det, men jeg synes nok at dette er noe vi bør se nærmere på."

Sejer kommer seg til åstedet mens Tommy fortsatt ligger der i påvente av å bli fraktet til rettsmedisinsk undersøkelse. Han legger merke til at gutten har noen særegne ansiktstrekk. Tommy hadde Downs syndrom.

Karin Fossums nye Konrad Sejer-krim plasserer seg ubesværet blant hennes fineste romaner.
Dagsavisen

Før Sejer har pratet med foreldrene, ser han at tragedien har noen forklarlige, men underlige sider. Som det at den seksten måneder gamle gutten har kommet seg ut og ned til vannet. Og hvorfor han er naken. Mens han grubler over førsteinntrykket, kommer dystre scenarier fram for ham:

"Kanskje tatt av dage, tenkte Sejer, kastet i dammen, uønsket av mor. Eller av far, eller av begge i fellesskap, et annerledes barn, en avviker, kanskje, i noens øyne, en taper. Et plutselig raseri, en ondskapsfull impuls, et ønske om å ødelegge. Eller, han så spøkelser ved høylys dag."

Velskrevet og gripende om de skjulte drapene.
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

Et uventet barn
Nicolai er 21 og Carmen Zita er 19. Kanskje var det tøft nok i seg selv å bli foreldre i deres unge alder. Det at de fikk et barn med Downs syndrom, gjorde det ikke enklere. Sejer og Skarre oppdager raskt at de unge har opplevd foreldreskapet veldig forskjellig. Carmen følte det sterkt urettferdig, hun tenkte at Tommy trakk henne ned. Og det var ikke slik hun hadde planlagt livet. Så hvorfor forventer folk at hun skal være sørgende mor? Dette gir henne jo muligheten for en ny start. Nicolai er ikke på lag med Carmen i saken. Og han gir uttrykk for at han ikke stoler på henne. Når hun klager over at politiet spør om alt mulig, hugger han til:

"Du skjønner ingen ting, du, sa han heftig, du skjønner ikke alvoret. Tommy er død og borte. Han har druknet og det er vår feil, for vi passet ikke godt nok på. Hva holdt du egentlig på med," ville han vite, "da Tommy gikk ut av huset. Hva gjorde du?"

Carmen ser raskt for seg en ny og lettere tilværelse - med et nytt barn - mens han går dypt inn i sorgen.

Til tross for sine foreldres reaksjon, stiller hun i begravelse med en kort og trang kjole, som gjør at hun bare kan trippe forsiktig opp midtgangen. For henne er det naturlig. Hun vil se godt ut. Nicolai trekker seg unna henne og begynner å døyve det hele med alkohol.

Rystende Fossum
Skildringen av en moren som blir lettet over sønnens død er sterk lesning. Karin Fossum har tatt en uventet vinkling på en historie og presenterer oss for en ubehagelig situasjon. Carmen har følt barnet som en stor byrde, og nå er denne byrden fjernet fra hennes skuldre. Og Sejer kan heller ikke si at det er straffbart at hun ikke framviser noen sorg over sønnens død. Selv om han aldri så mye undres over hennes oppførsel. Og han aner at ikke hele sannheten om hva som skjedde i den lille familien på den fatale dagen, er kommer fram i lyset. Og med sin sedvanlige utholdenhet og klokskap lirker han stadig fram nye biter.

Det er udiskutabelt: Den viktigste kvinnelige forfatteren av utenlandsk krimlitteratur i virksomhet i dag er norske Karin Fossum.
The Rough Guide to Crime Fiction

Karin Fossum leverer usedvanlig fine menneskeportretter i Carmen Zita og døden. Og hun går selvsagt ikke i krimfella der de overtydelige typene ofte herjer. Selv den selvopptatte og bortskjemte Carmen blir et helt menneske i Fossums språk. Dødens nærvær preger Sejers refleksjoner i stor grad. Ikke bare fordi saken dreier seg om et lite barns brå død, men fordi noe skjer med helsa hans og han frykter det verste. Han vil skjule det for sin venn og kollega Skarre, og deres humoristiske og livfulle samtaler fortsetter med hverdagslige vekslinger fra det overflatiske til det eksistensielle, som når Skarre betrakter Sejers hund, en kinesisk Shar-pei full av folder og rynker:

- Ingen kan beskylde deg for å ha tatt ham for utseendets skyld, bemerket han, han ser ut som en skurefille.
- All skjønnhet er forgjengelig, sa Sejer da, det er jeg sikker på at du vet.

Norsk krim er også ofte av forgjengelig type. Når Karin Fossum skriver Sejer-romaner som Carmen Zita og døden, er det likevel noe som blir værende, til berikelse for nåværende og framtidige lesere. Og om du skulle lure: Carmen Zita og døden har en totalt uventet slutt. En slutt jeg fant utrolig befriende, ja, rent oppløftende.

Fakta

Om forfatteren

Karin Fossum (f. 1954 i Sandefjord) debuterte som forfatter i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas' debutanpris for. Fossum har jobbet både på sykehus og aldershjem, som taxisjåfør og med rehabilitering av narkomane. Hun følger nøye med på kriminalsaker og lar seg inspirere av virkelige hendelser når hun skriver. Hittil har hun skrevet elleve romaner med Konrad Sejer. Karin Fossum bor i Sylling i Buskerud.

Portrett av Karin Fossum